Nektes visum til ISFiT
Flere deltakere fra land som preges av krig og konflikt har ikke fått innvilget visumsøknader for deltakelse på ISFiT. Til tross for dette er festivaledelsen svært fornøyd med samarbeidet med UDI.
– Like før festivalen har vi hatt dialogmøter mellom deltakere fra Sør-Afrika, Burundi og Rwanda. Her har vi vært veldig fornøyd med visumtildelingene fra UDI, sier president Marius Jones i Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT).
Det har tidligere vært eksempler på deltakere som har brukt festivalen som påskudd for å komme seg til Norge, for så å søke asyl. Dette er en bekymring som både myndighetene og ISFiT forholder seg til hvert år.
Jones forklarer at i noen tilfeller der deltakere ikke får visum kan landet de kommer fra spille en rolle. Han utdyper at det som regel er to hovedårsaker til at deltakere får avslag på visumsøknaden.
– Det ene er folk som ikke fyller ut skjemaene på riktig måte. Eksempelvis folk som har løyet om at de er studenter. De har selvfølgelig ingenting på ISFiT å gjøre. Det andre handler om at UDI vurderer at deltakere har for dårlig returkompetanse, sier Jones.
Et eksempel på dårlig returkompetanse kan være at personen kommer fra land med stort utvandringspotensial, eller mangel på forpliktelser som arbeid, studieplass, eller familie i hjemlandet.
Satser på ressurspersoner
ISFiT-presidenten forteller videre at festivalen har omtrent 5 000 søkere, og 450 plasser. Han understreker at perspektivene fra de «røde landene» er viktige for mangfoldet i festivalen. Likevel mener han at UDIs vurderinger ikke kommer i veien for festivalens profil.
– Når vi skal se på hvem som oppfyller kravene til å være framtidens ledere, så er det ofte ressurssterke personer, sier han.
I 2005 gikk daværende president Sæba Bajoghli i ISFiT hardt ut mot Utenriksdepartementets krav om reiseforsikring. UDI krever at søkere må ha reiseforsikring for minimum 30 000 euro, i tillegg til cirka 60 euro dagen, for å få visum. Bajoghli mente at dette var ekskluderende. Denne problemstillingen er ikke noe som årets ISFiT-arrangører er opptatt av. ISFiT-presidenten synes på tross av dette at det er synd at noen ikke får mulighet til å reise til Trondheim.
– Mange snakker om ISFiT som en livsendrende opplevelse, og da er det selvfølgelig synd for de som ikke får delta, sier han.
Jones vil likevel understreke at de har en god dialog med UDI, og er veldig fornøyd med samarbeidet. Han forklarer at deltakergjengen som arbeider med hvem som skal delta på festivalen jobber med UDI kontinuerlig. Seniorrådgiver Therese Bergwitz-Larsen i UDIs kommunikasjonsstab bekrefter dette.
– Vi har hatt en god dialog i forkant av årets festival. UDI har besøkt ISFiT flere ganger for å informere om hvem som kan få visum og framgangsmåten bak dette. Vi anser arrangementet som svært viktig, sier hun.
Returkompetanse veier tungt
I år har deltakere fra Irak og Afghanistan, som er eksempler på «røde land», fått visum. I alt kommer rundt 114 land til å være representert under årets festival. Jones er fornøyd med dette, og mener det sier noe om hva slags studenter festivalen trekker til seg.
– Det er det her returkompetansen spiller inn. Det teller å ha en studieplass og et engasjement. Da er det større sannsynlighet for at man vil tilbake til hjemlandet, sier han.
På sine nettsider skriver UDI at de legger vekt på hva du har som knytter deg til hjemlandet ditt, for eksempel arbeid, eiendom, ektefelle eller familiemedlemmer som du forsørger. Bergwitz-Larsen uttdyper det Jones sier.
– De vanligste grunnene til at vi avslår er at det er tvil om søkeren vil reise tilbake til hjemlandet etter oppholdet i Norge eller Schengen. Dette gjelder særlig for søkere fra de landene der vi har restriktiv visumpraksis, for eksempel land hvor konfliktnivået er høyt, sier hun. Under Dusken har ikke lykkes med å få tilgang på kontaktinformasjon til søkere som ikke fikk innvilget visum.
