Ni av ti valgte sofaen

Verst var det ved det medisinske fakultet (DMF) der det bare var én kandidat og kun 16 avgitte stemmer. Studenttingsvalget 2009 ved NTNU var, tradisjonen tro, preget av få kandidater og mange sofavelgere.

– Vi måtte utvide kandidatfristen med ei uke for i det hele tatt å få nok kandidater, forteller organisatorisk nestleder og valgorganisator Pål Ivar Brekke ved Studenttinget (STi).

Selv på de fire fakultetene der det var reelt valg var oppslutningen laber.

– Krevende valg

Brekke skulle ønske at flere benyttet seg av stemmeretten.

– Alle bryr seg egentlig om studentpolitikk, mener han.

I tillegg til det lave antallet kandidater tror han at en viktig grunn til den dårlige oppslutningen er at det er mye å sette seg inn i.

Foto: Studenttingsleder Bjørnar Kvernevik. (Arkivfoto: Simen Maske)– Det er ikke et banalt valg. Det er krevende å sette seg inn i forskjellen mellom kandidatene, sier Brekke.

Studenttingleder Bjørnar Kvernevik innrømmer at det, grunnet sykdom, var få personer som jobbet med valget, men påstår også at de som stilte ikke gjorde nok innsats for å promotere seg selv.

– Det som er avgjørende er hvor mange stemmer hver enkelt kandidat klarer å sanke, hevder han.

– Målet ikke nødvendigvis flest stemmer

Kvernevik legger til at høy valgoppslutning nødvendigvis ikke er det viktigste.

– Er det best at hundre prosent stemmer på måfå, eller at ti prosent som har satt seg aktivt inn i sakene og kandidatene stemmer, spør han.

LES OGSÅ: Ind.øk. kuppet valget

Studenttinglederen tror at det er bedre å få de som virkelig har en mening til å stemme, og heller fronte saker ellers for å skape interesse.

– Tror studentene på Studenttinget?

– Ja, det finnes nok de som ikke tror vi har gjennomslagskraft, sier Kvernevik.

Han mener at det kan skyldes at mange av sakene Studenttinget jobber med er langsiktige prosesser.

– NTNU er en stor organisasjon. Det kan ta opptil tre år før noe skjer i saker vi har vedtatt å jobbe med, og det ser kanskje ut som om det ikke skjer noe, sier Kvernevik.

Han mener at sakene ofte blir fulgt opp i løpet av et par år.

– Hvis det er noen som tror at vi ikke har påvirkningskraft og får gjennomslag for ting, har de nok ikke fulgt med på hva Studenttinget faktisk har gjort. Ser man på de større linjene, så har Studenttinget stor innflytelse på hvordan NTNU er og blir, hevder den avtroppende studenttingslederen.

– Synd at ikke flere stemmer

Valgforsker og førsteamanuensis Toril Aalberg ved NTNU mener at det er synd at så få stemmer.

– Det betyr jo at færre studenter har sin mening representert, sier hun.

Aalberg mener likevel at STi kan sies å representere studentene.

– Alle står fritt til å stille til valg og stemme. Så man kan si at STi representerer studentene likevel, sier hun.

Aalberg mener at man ikke kan forvente en større valgoppslutning.

– Det er slik studentdemokratiet har ruslet og gått de siste årene. Det vil nok være lav oppslutning framover, med mindre det kommer opp saker som engasjerer og skiller kandidatene, eller STi plutselig får utvidet sitt innflytelsesområde, hevder valgforskeren.

– Vil en så lav oppslutning føre til en fare for at en politisk gruppe kan kuppe hele Studenttinget?

– Faren er selvfølgelig mye større når det er så få som stemmer. Men samtidig ville det nok gått gjetord om det hvis en eller annen ekstrem gruppe hadde planlagt et slikt kupp, og man ville dermed fått økt valgoppslutningen igjen, sier Aalberg.