Nordmenn dropper doktorgrad

— Norge kan tilby gode lønnsvilkår og høy levestandard. Det i kombinasjon med høy kvalitet og gode rammevilkår for doktorgradsutdanningen gjør Norge og NTNU attraktivt for utlendinger, sier koordinator og seniorrådgiver Ranghild Lofthus ved staben til prorektor for forskning ved NTNU.

I 2011 hadde 67 prosent av alle som tok doktorgrad i teknologiske fag i Norge, utenlandsk bakgrunn, skriver Forskerforum.

— I humaniora og samfunnsvitenskapelige fag har vi mange norske kandidater, mens det er mange utlendinger på teknologiske fag, sier Lofthus.

Lofthus tror blant annet det er presset i arbeidsmarkedet for teknologer som gjør at nordmenn velger vekk doktorgraden.

— Vi har problemer med å rekruttere nordmenn fordi de er såpass ettertraktet arbeidskraft, for eksempel i industrien. NTNU er interessert i de beste hodene, og det er synd om vi mister de flinkeste nordmennene fordi de flykter til industrien med en gang, sier Lofthus.

Les også: Sterk økning i utenlandske doktorgrader

Hjerneflukt?

Ifølge Lofthus viser nye analyser at en økende andel av utlendingene blir igjen i Norge etter doktorgraden, men flere av utlendingene tar også med seg kunnskapen tilbake til hjemlandet.

— Det er selvsagt positivt og en del av vårt samfunnsoppdrag at vi kan bidra til utviklingen i andre land, men vi må også sørge for høy kompentanse i Norge, sier Lofthus.

Lofthus innrømmer at de muligens har litt informasjonsarbeid å gjøre, både overfor potensielle Ph.d-stipendiater og arbeidsgivere. Forskningsmeldingen, som kom fredag, trekker spesielt frem ”Nærings-Ph.d” som et effektivt tiltak for samarbeid mellom universitet og næringsliv. Nå skal en tilsvarende ordning for samarbeid mellom universitet og offentlige virksomheter utredes.

— Norge er et land med mange små og mellomstore bedrifter, og vi må overbevise dem om hvilken merverdi Ph.d-kandidater kan bidra med, sier Lofthus.