NTNU: – Rimelig med visse krav

Tekst: Jørgen Benkholt, Kaia Sørland

Torsdag 3. september ble den nye forskriften som har blitt foreslått av en NTNU-ledet arbeidsgruppe, behandlet på Studenttingets høring. Møtet resulterte i et opprop, og til nå har over 2500 personer signert. Leder Jone Trovåg for Studenttinget kaller de nye endringene dramatiske.

– De nye forskriftene kan representere et tap av rettigheter for NTNU-studenter. Endringene i forhold til NTNUs forskrift, som er den vi forholder oss til, er ganske dramatiske, sier Trovåg.

LES HELE SAKEN HER: Ny studieforskrift vekker sterke reaksjoner

– Rimelig at det stilles visse krav

Seniorrådgiver og jurist Anne Marie Snekvik ved NTNU mener det er rimelig at det stilles visse krav til studentene.

– Studierett gir rett til undervisning, veiledning, tilgang til læringsstøttesystem og eksamen. Det er rimelig at institusjonen stiller visse krav til progresjon i studiet for at studenten skal få beholde studieretten, sier hun.

Snekvik kan fortelle at reglene ikke er absolutte, men studentene selv må gjøre en innsats for å få bruke lenger tid.

– Det kan avtales individuell utdanningsplan som går utover at studenten skal fullføre innen ett år i tillegg til normert tid. Permisjoner går også utenom dette. Det er derfor muligheter for å bruke lenger tid, men det fordrer en aktivitet fra studentens side, sier hun.

LES OGSÅ: Studentersamfundet: – Rekrutteringen vil bli vanskeligere

En av fem studenter sliter fra før

I oppropet står det blant annet at studenter som kommer skjevt ut, først og fremst trenger oppfølging og trygghet, ikke usikkerhet og straff.

«Vi ønsker et universitet som fortsetter å legge til rette for en levende studieby med studenter som engasjerer seg i frivilligheten. Studenter som kommer skjevt ut trenger et universitet som gir dem trygghet og oppfølging, ikke usikkerhet og straff».

Leder av Velferdstinget, Maiken Vasset Størkersen, er redd for at den nye forskriften vil ramme de svakeste studentene hardest.

– Studentene kjenner allerede på stresset rundt det å avlegge en eksamen. Nå vil NTNU pålegge mer stress og angst i studenthverdagen. Dette vil ikke hjelp de studentene som allerede sliter, en ikke ubetydelig del av studentmassen, 1 av 5, sier Størkersen.

En individuell utdanningsplan som det skal være mulig å få dersom man gjør en innsats for det, kan synes å være problematisk for studenter som allerede sliter psykisk. Størkersen forteller at ikke alle er like raske til å søke hjelp:

– Skulle man få problemer med studiene er ikke alle like rask til å søke hjelp. Det er ikke like gøy for alle å innrømme at man kanskje trenger litt hjelp, sier hun.

– NTNU burde i det minste bidra mer

Størkersen argumenter for at NTNU bør styrke den psykososiale helsetjenesten om de skal vedta den nye forskriften.

– Med tanke på at køene studenter med utfordringer møter i den psykososiale helsetjenesten kan være med å bidra til at de ikke oppfyller NTNUs krav til studieprogresjon, burde NTNU i det minste bidra økonomisk til å gjøre disse køene kortere om de vedtar denne Studieforskriften, sier hun.

LES OGSÅ: – Frivillighet styrker psykisk helse

Velferdstinget-lederen peker på at køene i student-helsetjenesten fra før av er stappfulle, og at den nye forskriften ikke vil gjøre ting bedre.

– Med de køene som er i helsetjenesten i dag er det ikke alltid at man får den nødvendige hjelpen før man ligger etter. Det blir da lite rom for de som sliter litt, sier Størkersen.