Ny regjeringsplattform med ambisiøse mål

Kunnskap var et av de 8 hovedpunktene da Høyre og Frp presenterte sin regjeringsplattform. Økt studiestøtte, satsing på forskning og utveksling kan bety mye for dagens studenter.

Justering av studiestøtten

Studiestøtten er på et historisk lav nivå for studenter i Norge. Den nye regjeringen skriver i sin plattform at de vil «heve inntektstaket for studenter og justere studiestøtten utover pris- og kostnadsvekst». En heving av inntekstaket betyr at studenter kan ha enda høyere inntekt før man kuttes i stipend.

Leder Vilde Coward i Velferdstinget i Trondheim mener den nye plattformen er lovende med tanke på en økning i studiestøtten.

– Studentene har lenge jobbet for å få studiestøtten festet til folketrygdens grunnbeløp (G). Slik vi leser plattformen er dette noe denne regjeringen ønsker å gjøre, noe vi er veldig glad for. Her viser den nye regjeringen at de vil sikre økonomisk trygghet for studentene, sier Coward.

Til Under Dusken i høst garanterte stortingsrepresentant Tord Lien fra Frp en solid økning i studiestøtten.

– Vi tar sikte på å øke studiestøtten med 2500-3000 kroner i året. Jeg kan også love 11 måneders studiestøtte innen fireårsperioden er omme, sa han.

Høyre har imidlertid ikke programfestet 11 måneders studiestøtte.

Flere studieplasser i ingeniør-og realfag

Regjeringen har også som mål å øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og realfag. Leder Kim Allgot i Tekna Student ser i utgangspunktet svært positivt på den nye regjeringens satsing. Men han mener at de også må kunne garantere for kvaliteten på de plassene de oppretter.

– Vi er veldig fornøyd med den nye plattformen. Men politikere er glad tallfeste ting, og det er lett å måle tall. Kvalitet er derimot vanskeligere å måle og der forventer vi mer. Kristin Halvorsen økte for eksempel antallet ingeniørplasser med 100 i fjor, uten å finansiere økt infrastruktur i form av laboratorier og så videre, sier han.

Matnyttig forskning?

I regjeringsplattformen kan også man lese at det skal satses stort på høyere utdanning og forskning. Målet er at forskning skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030. Et viktig poeng er at forskning skal bli mer kommersielt rettet. Private selskap skal finansiere forskning i større grad, og forskningsresultatene skal være av større verdi for næringslivet. Ikke alle forskningsresultater er like lette å omsette til verdiskapning, og mange fag har ikke en næringsmessig motpart. Instituttleder Kristen Ringdal for sosiologi og samfunnsfag ved NTNU er ikke bekymret foreløpig.

– Det er for tidlig å si om økt satsing på næringslivsfinansiert forskning vil ha betydning for samfunnsforskning i Norge. Forskningsaktiviteten i Norge som en andel av BNP har vært lavere i Norge enn f.eks. i Sverige og dette skyldes lavere innsats fra næringslivet. Samfunnsforskning er avhengig av offentlig finansiering og jeg går ut fra at bevilgningene til universitetene og til Norges forskningsråd ikke svekkes, sier Ringdal.

Morgenbladet spurte Erna Solberg om ulemper ved kommersialisering av forsking i et intervju i vår. Hun forsikret at Høyre ikke ønsket å nedproritere grunnforskning.

– Det er viktig at vi fortsetter å forske på tema som Bergens historie før og etter svartedauden, men vi kan jo ikke leve av det. Vi satser både på grunnforskning og næringsrettet forskning, og vi vil øke finansieringen til begge, sa hun.

Utvekslingsstøtte

Regjeringen påpeker at kunnskap for alle er viktig for sosial mobilitet. Dette finner man også igjen når det gjelder utvekslingsmuligheter. Det skal innføres studiestøtte til førsteåret ved bachelorstudier i ikke-vestlige land, og til freshman-året i USA. President Vibeke Munthe-Kaas i Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) sier til Dusken.no at førsteårsstøtte til USA er en stor seier.

–Ved å gjeninnføre førsteårstøtten til USA, har det å studere i «mulighetenes land» nå blitt reell en mulighet for alle. USA har noen av verdens beste læresteder, og er verdensledende innenfor blant annet teknologi og samfunnsvitenskap. Det er naivt å tro at vi som kunnskapsnasjon skal være konkurransedyktige med et smalt, økonomisk seleksjonskriterium for hvem som kan studere i USA, sier hun.

Støtten til bachelorstudier i ikke-vestlige land ønskes også velkommen av Tekna Studentene i Trondheim. De skriver på sin nettside om viktigheten av studier i ikke-vestlige land som Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Disse landene vil ta en stadig større plass i verdensøkonomien og vil konkurrere med Norge på teknologi.

–Vi trenger flere norske studenter som velger å ta utdannelsen sin i ikke-vestlige land, da de tilegner seg viktig språklig kompetanse og kulturell forståelse. Ikke minst trenger vi den for å kunne hevde oss og være konkurransedyktige i en stadig mer globalisert verden, sier ANSAs president Munthe-Kaas.