Ny retning for Nicaragua

INTERNASJONAL UTDANNING

11. januar var statsledere fra hele verden var på plass i hovedstaden Managua for å overvære innsettelsen av den tidligere sandinistlederen Daniel Ortega. Han overtar et land med stor sosial nød. Tiår med revolusjon, borgerkrig, naturkatastrofer og økonomisk krise har satt sine spor, og gitt Nicaragua status som det nest fattigste landet på den vestlige halvkule etter Haiti.

Nytt håp

Daniel Ortega gjorde seg til USAs erkefiende da han i 1979 ledet sandinistrevolusjonen mot den forhatte diktatoren Anastasio Somoza, noe som førte til en åtte år lang og blodig borgerkrig mot de kontrarevolusjonære og USA-støttede Contras-styrkene.

– Da sandinistene hadde makten på åttitallet fastslo de at seks prosent av statsbudsjettet skulle gå til høyere utdanning, og satte i gang en omfattende analfabetiseringskampanje, forteller Lise Ulvedal.

Hun er prosjektansvarlig for Nicaragua i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), og kan fortelle at landet i dag ligger på verdensbunnen når det gjelder utdanning.

Ortega ønsker makt

– Ortega har på mange måter snudd kappen etter vinden. Mens sandinistene på åttitallet sto for en tydelig sosialisme, har Ortega nå gått tilbake på mange av sine tidligere prinsipper, sier Ulvedal.

Hun er usikker på hvorvidt Ortega og sandinistene i regjering vil bety endring for Nicaragua.

– Ortegas sterke ønske om forsoning vitner om et ønske om makt heller enn ideologi, mener hun.

Det er femte gang Ortega stiller som presidentkandidat for Frente Sandinista de Liberación Nacional (FSLN), og den tidligere revolusjonhelten overrasket mange ved å bytte ut åttitallets harde, revolusjonistiske linje med løfter om fred og forsoning.

– Dette har han vist ved å inngå allianser både med den katolske kirken og med sin politiske motpol, det liberale partiet Partido Liberal Constitucionalista (PLC), forteller Ulvedal.

Utdanning først

Tidligere aktivist Visitación Isabel Castil Arauz i sandinistbevelgelsen har stor tro på den nye presidenten.

– Arbeidsløshet og fattigdom er de største sosiale problemene i Nicaragua i dag. Tidligere president Senor Bolanos lovte flere arbeidsplasser og økonomisk vekst, men villedet oss og gjorde situasjonen for de aller fleste verre enn noensinne, sier hun.

Arauz er ikke i tvil om hva som må til for å heve velferden i Nicaragua. Hun er selv født og oppvokst på den nicaraguanske landsbygda, i et av områdene hvor utdanningsnivået er lavest. Bare 47 prosent av befolkningen på landsbygda kan lese og skrive.

– Vi må sette utdanning først. Bare på den måten kan vi på sikt heve velstanden for folk flest, og senke arbeidsledigheten, mener Arauz.

Nicaraguanske myndigheter har ikke prioritert utdanning tidligere. Befolkningen har i gjennomsnitt 4,5 års skolegang, og utdanningskvaliteten er generelt lav. Det finnes lite læringsmateriell, og en stor del av de som studerer må ta år om igjen.

Den lave utdanningskvaliteten skyldes blant annet at landet først i august i fjor fikk sin egen utdanningslov. En tiårig kamp ledet av det nicaraguanske lærerforbundet sørget til slutt for at loven ble vedtatt. Før dette ble det vedtatt nye læreplaner og nye læringsmål ved hvert regjeringsskifte, noe som førte til at både studenter og skoleelever stadig måtte tilpasse seg den sittende regjeringens ideologi.

Et splittet Nicaragua

SAIH har i mer enn 20 år jobbet på Atlanterhavskysten, der kvalitetssikring av høyere utdanning er en viktig målsetning.

– SAIH jobber for å få større fokus på urfolksproblematikken og autonomiprosessen i det området som lenge har gått under betegnelsen «det glemte Nicaragua», forteller Lise Ulvedal.

Støtte til universitetet URACCAN i delstadshovedstaten Bluefields har vært en av hovedprioritetene til SAIH siden universitetet ble opprettet i 1994.

– Atlanterhavkysten er delt inn i to autonome soner, og skiller seg både økonomisk og kulturelt fra resten av landet. Dette har ført til at Nicaragua på mange måter er et splittet land, og de etniske gruppene på Atlanterhavskysten har lenge blitt ignorert av myndighetene, forteller Ulvedal.

– Derfor har også hovedvekten av høyere utdanningsinstitusjoner blitt lagt til Stillehavskysten.

Kritisk til Verdensbanken

Offisielle tall fra landets regjering viser at Nicaraguas utdanningsnivå har sunket i takt med økt privatisering og liberalistiske strukturtilpasningsprogram. Dette har tiltrukket seg internasjonal oppmerksomhet, og Utdanningsforbundet i Norge har samarbeidet med lærerforbundet i Nicaragua siden 1985.

– Et av våre samarbeidsmål er å kartlegge de tiltakene Verdensbanken har iverksatt for å forbedre utdanningssituasjonen, forteller Pål Kjelland, internasjonal kontakt ved Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag.

Verdensbanken og Det internasjonale Pengefondet (IMF) har satt rammebetingelser for bruk av statsbudsjettet til sosiale tiltak, og et problem har vært kvantitet i stedet for kvalitet når det gjelder rekruttering av nye lærere.

Kjelland uttaler at Utdanningsforbundet derfor er kritiske til at Verdensbanken legger konkrete føringer på Nicaraguas statsbudsjett.

– Vi ønsker en sterk offentlig skole, og en av våre hovedprioriteringer er å styrke fagbevelgelsene og å kjempe mot privatisering, sier han.

Spår etterlengtet endring

Visitación Isabel Castil Arauz forteller at det ble folkefest uten like da Ortega og FSLN gikk av med seieren 5. november i fjor. Ortega har lenge gjort seg til det eneste håpet for mange, og i Auraz' hjembygd har tilhengerne hans klokketro på at Nicaragua vil endres når han overtar makten.

– Jeg er sandinist. Hele min familie er sandinister, og med Daniel som president vil vi endelig få endring i Nicaragua, forsikrer Arauz.

Kilder: Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG), SAIH