Ny vår for psykologi

Da profesjonsstudiet i psykologi ble startet opp på NTNU i 1995, valgte universitetet å benytte seg av Universitetet i Bergens «ett pluss fem års-modell». Dagens studenter må igjennom et ett-årig introduksjonsstudium og fullføre med toppkarakterer, før de kan søke opptak til selve profesjonsstudiet i psykologi. Etter 15 år er det nå klart for forandring, med leder Leif Edward Ottesen Kennair ved Psykologisk institutt i spissen.

Seks-årig løp

– Dagens modell med ett puggeår, etterfulgt av to nesten rent akademiske år er ikke den beste måten å lage gode kliniske psykologer, sier Ottesen Kennair.

Psykologisk institutt vedtok nylig å fjerne det obligatoriske introduksjonsstudiumet, til fordel for et nytt seksårig løp med mer praktisk rettede fag fra dag én. I dagens modell går det flere år før psykologistudentene møter de kliniske fagene, altså de praktisk medisinske fagene.

– En tidligere student beskrev profesjonsstudiet som en ørkenvandring, der han gikk de første årene med sand i øynene, forteller Ottesen Kennair.

Han kjenner seg igjen i sammenligningen, og husker den samme frustrasjonen fra da han selv var student ved UiB.

Dersom planene om seks-årig profesjonstudie blir godkjent av Det psykologiske fakultet på NTNU, skal studenter tas opp til det nye løpet allerede fra neste høst.

Uenig om opptak

– Da jeg ble valgt som instituttleder, var det med omlegging av profesjonsstudiet som nesten eneste kampsak. At jeg da ble valgt tar jeg som klar tale fra studentene om at de ønsker forandring, sier Ottesen Kennair.

Etter å ha blir valgt, gjorde han en evaluering av studiet på alle kull om hva de mente om saken. Mange var positive, men som i alle evalueringer var det også en del som var negative.

– Den negative responsen har i hovedsak gått på endring i inntaksformen. Hvis det blir et seksårig løp, vil opptaket skje via Samordna opptak. Det betyr at mange må tilbake og forbedre karakterene sine fra videregående for å komme inn, forklarer instituttlederen.

Psykologer fra dag én

Diskusjonen om hvordan man skal utføre den beste seleksjonen er uavklart, men det er enighet fra både motstanderne og forkjemperne for den nye inntaksformen at det viktigste er hva man bruker det første året av studiet på.

– Det første året vil være avgjørende for hvordan studentene tar sin rolle som psykolog, mener Ottesen Kennair.

Instituttlederen vil ha nye kurs det første året, blant annet kurs i grunnleggende relasjonsdannelse og et kurs i psykiske lidelser. Dette er viktige emner i klinisk psykologi, men er langt unna det førsteårsstudenter i psykologi møter i dag.

– Det handler om å bygge opp forståelse, utvikling og engasjement hos den enkelte studenten, sier Kennair.

Følger etter Oslo

Allerede i 2007 gjorde Universitetet i Oslo de endringene NTNU nå står ovenfor. Førsteamanuensis Tor Endestad ved UiO var ansvarlig for reformene som ble gjort i Oslo. Han har gode erfaringer.

– På UiO fungerer det seksårige løpet bra. Vi hadde stor tvil da vi gjennomførte reformen, men erfaringen har vært positiv, forteller Endestad.

Han er enig med Ottesen Kennair at det første året har mye å si for studentenes rolle som psykologer.

– Det gjelder å være tidlig ute med riktige fag. På den måten kan man tidlig forme studentene til gode psykologer, mener Endestad.

Ved Universitetet i Bergen stemte nylig styret ved Det psykologiske fakultetet nei til et tilsvarende forslag om seksårig løp.

Studentene i ryggen

Instituttillitsvalgt Tea Brenjo for profesjonsstudiet stiller seg bak instituttstyrets ønske om å forandre studiet, og Ottesen Kennairs ønske om tidligere introduksjon til klinisk psykologi.

– Det er riktig som Ottesen Kennair sier at vi studenter ønsker oss mer kliniske fag. For oss er det hovedargumentet for hele omleggingen av studiet, forteller hun

Brenjo er klar på at det finnes både negative og positive sider med forandringen, men tror at et seksårig profesjonsstudie kan fungere dersom studentene blir hørt i prosessen.

– Det viktigste for meg er at studentene er fornøyde, sier hun.