Nye nettsider kan være ulovlige:
NTNU kan bryte norsk lov fordi de nye nettsidene er vanskelig tilgjengelige for funksjonshemmede. – Vi har forsøkt å påvirke hele veien uten å bli hørt, sier Kjetil Knarlag.
NYE NETTSIDER
Kjetil Knarlag ved Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonsnedsettelser er kritisk til løsningene NTNU har valgt til det nye eksternnettet.
– Jeg mener NTNU kan være i ferd med å bryte norsk lov ved ikke å tilrettelegge for blinde og svaksynte, sier han.
Ifølge Universitets- og høgskoleloven er norske universiteter pålagt å utforme tekniske innretninger slik at funksjonshemmede kan studere.
– Utformingen er i strid med halvparten av de internasjonale retningslinjene norske offentlige nettsider skal følge, sier Knarlag.
Følger ikke internasjonal standard
Knarlag har stillingen som nasjonal pådriver for tilgjengelighet for funksjonshemmede på universiteter og høgskoler. Han fremhever at blinde og svaksynte er superbrukere av nettjenester.
– Internett er den store informasjonskanalen deres, sier han.
– Men de er avhengige av at internasjonale standarder blir fulgt. Bruker man andre hjelpemidler enn en vanlig skjerm blir NTNU-sidenes grafiske utforming forvirrende.
Blinde som bruker skjermleser og leselist vil få innholdet på en nettside som én lang tekstlinje. Utformingen på NTNU-webben er tabellbasert, noe som gjør at informasjonen kommer i ulogisk rekkefølge. Brukerne har midler for å finne fram, men bare hvis lenker og overskrifter er brukt på en god måte.
– Nettsidene har mange lenker som begynner med teksten «les mer», sier Knarlag.
– Slike lenker skal man ikke bruke. Når de listes opp får man ikke vite hva de peker til. Nettsidene bruker dessuten ikke skikkelige overskrifter.
Et annet ankepunkt er websidenes dårlige kontraster og manglende alternativ tekst til bildene. Kontraster er viktige for at svaksynte blant annet skal kunne bruke lenker effektivt, og se hvilke lenker de har besøkt.
– NTNUs ansatte har ringt oss og spurt hvorfor kontrastene er så dårlige på sida, sier Knarlag.
Nettsidene mangler også tekst på flere bildelenker, slik at blinde ikke vet hva bildene lenker til.
– Universitetets ansvar
Kjetil Knarlag er frustrert over at Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonsnedsettelser ikke har fått ta del i utformingen av eksternnettet.
– Dette er ikke noe vi kommer og klager over i ettertid, sier han.
– Vi har forsøkt å påvirke hele veien uten å bli hørt. Egentlig kan mye av dette lett endres. Jeg vet vi kan gjøre det bedre. Det finnes kompetanse på NTNU, og vi har ennå tid til å redde den nye Innsida. Det er det viktigste.
Knarlag vil imidlertid ikke komme med noen endelig konklusjon om de nye nettsidene.
– Vi driver fortsatt og tester dette ordentlig med brukere i målgruppen, sier han.
Ekspedisjonssjef Toril Johansson i Kunnskapsdepartementets Universitets- og høgskoleavdeling mener tilretteleggingen er universitetets ansvar.
– Av loven går det fram at institusjonene så «langt det er mulig og rimelig» skal legge til rette for et tilrettelagt og fleksibelt arbeidsmiljø, sier hun.
– Vi har ikke vurdert nettsidene til NTNU spesielt, men forutsetter at universitetet velger løsninger som tar utgangspunkt i at de skal være tilgjengelige for alle studenter.
Lover forbedring
Anne Katharine Dahl er leder for styringsgruppen for utviklingen av det nye eksternnettet.
– Vår ambisjon er å tilfredsstille både nasjonale og internasjonale standarder for tilgjengelighet, sier hun.
– Vi ønsker å oppfylle det første tilgjengelighetsnivået som Sosial- og helsedirektoratet krever, og vi kommer til å legge press på våre viktigste eksterne leverandører for å oppnå dette.
Dahl fremhever at de nye nettsidene var i uferdig tilstand da de ble lansert, og at det jobbes aktivt for å forbedre dem.
– Tilgjengelighet for blinde og svaksynte har hovedprioritet. Denne forbedringen skal være fullført tidlig i vår, sier hun.
