Økonomistudentene jubler for eget fakultet
Mens debatten rundt SVT-fakultetet har rast, har økonomistudentene vært klare på at de ønsker sitt eget fakultet. Nå ser det ut til at de får ønsket sitt.
Ny fakultetsstruktur på NTNU skal vedtas av NTNU-styret den 15. februar. I den sammenheng har det i lengre tid foregått en debatt rundt SVT-fakultetets skjebne inn i den nye fakultetsstrukturen. Særlig betent har spørsmålet rundt tilknytningen mellom økonomimiljøene og samfunnsvitenskapen vært. Nå ser det ut til at økonomene får viljen sin, og kan gå til et spisset fakultet for økonomi og ledelse uten å ta med seg samfunnsviterne.
Overveldende flertall
Universitetsavisa meldte i går at kilder innad i SVT-fakultetet antyder at ledelsen har bestemt seg for å opprette et eget fakultet for økonomi og ledelse. Dette er velkomment nytt for tillitsvalgt Malin Albrecht Ellingsen ved Institutt for samfunnsøkonomi (ISØ).
– Vi har ønsket oss et eget fakultet for økonomi og ledelse. I en uformell undersøkelse vi sendte ut til samfunnsøkonomistudentene før jul viste det seg at 80 av 83 svarende ønsket at vi skulle gå til et økonomi- og ledelsesfakultet heller enn til ett samfunnsvitenskapelig, sier Ellingsen.
Hun anser mulighetene for å ta fag på tvers av instituttene til å bli større, og at undervisningstilbudet vil bli bedre enn det er i dag i et spisset økonomifakultet.
– Studentene vil tjene på å få bredere valgmuligheter til å ta fag. Under dagens ordning har det vært vanskelig for oss å ta fag på tvers av fakultetene, selv om mange har ønsket det, sier Ellingsen.
Uryddig prosess
Da ledelsen ved SVT-fakultetet tidligere i januar foreslo å opprette et økonomifakultet som også inneholdt samfunnsvitenskapene statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi og samfunnsgeografi ble det bråk. Forslaget gikk mot ønsket til SVTs egne fagmiljøer i økonomi, og flere andre. Fakultetstillitsvalgt Synne Mari Pedersen ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) sier hun har opplevd vedtaksprosessen som uryddig.
– De inntrykkene vi fikk i tidligere diskusjoner var at det har vært stor oppslutning rundt modell M2a for fakultetsstruktur (modellen som går inn for et spisset økonomi- og ledelsesfakultet red.anm.), men at man likevel vedtar å gå for en annen modell, noe som mange er imot. Det endelige forslaget til vedtak kom i siste liten, sier Pedersen.
Hun mener at de økonomiske fagmiljøene har vært tydelige gjennom hele prosessen på at de ønsker seg et eget fakultet.
– For oss er det ikke gitt at det er under SVT vi må ligge. Vi har like stor tilknytning til de tekniske miljøene i motsetning til de andre fagene på SVT. For oss er det beste alternativet nå å gå til et spisset økonomi- og ledelsesfakultet, sier Pedersen.
Ellingsen ved ISØ fremhever også at samfunnsøkonomene ikke nødvendigvis hører mest hjemme blant samfunnsviterne, men ligger nærmere økonomien.
– Det er fortsatt samfunnsøkonomi som er vårt fag, og jeg tror vi har mye samfunnsvitenskapelig bakgrunn i faget vårt som det er. Jeg tror det er riktig å samle økonomistudentene ett sted, og det gjør studentene også, sier Ellingsen.
Rotete samarbeid på SVT
Samarbeidet mellom IØT, ISØ og de andre fagmiljøene på SVT har heller ikke alltid har gått på skinner skal man tro de tillitsvalgte.
– IØT har en sterk økonomi, og jeg vet at noen synes at for mye av våre midler har blitt kanalisert inn til fakultetet. Noe av grunnen til at vi ønsker å gå ut av SVT er for å fullt utnytte vår egen økonomiske situasjon, og få økt strategisk handlingsrom, sier Pedersen.
Hun er ikke redd for at de risikerer å kun bli en juniorpartner på et nytt økonomi- og ledelsesfakultet.
– Mitt inntrykk er at alle fagmiljøene er så samlet i det vi ønsker å få til. Det at vi som institutt kanskje havner bakpå har ikke engang vært et tema, sier Pedersen.
Hun forteller også at det er blitt opprettet en underskriftskampanje fra studentene på IØT for at studentene skal vise at de ønsker et eget fakultet. I skrivende stund har denne samlet rundt 350 underskrifter, også fra de andre linjene for økonomi.
Flere muligheter og sterkere merkevare
Ellingsen forteller at det tidligere har vært vanskelig å velge fag på tvers av økonomimiljøene på ulike fakulteter og utdanningsinstitusjoner. Nå ser hun en stor verdi i at det blir lettere for økonomene å spisse kunnskapen sin.
– Nye NTNU sitter på en enorm kompetanse nå som vi kan samle alle miljøene i ett fakultet. Vi tror at NTNU kan konkurrere med blant andre NHH merkevaremessig etter hvert. Det å ha studert økonomi og ledelse ved NTNU kan bli et kvalitetsstempel på enhver CV om vi samler fagmiljøene, sier Ellingsen.
Pedersen ser også verdien for merkevaren til NTNU ved å samle økonomene, og forteller at særlig IØT har mye å bidra med i et slikt fakultet.
– IØT driver jo Entreprenørskolen, som NTNU satser sterkt på. På et fakultet for økonomi og ledelse kan vi tilby hele produksjonslinjen fra idé til videreutvikling og produksjon. Her får vi også inn fagmiljøer fra Ålesund og Gjøvik som kan hjelpe til, sier hun.
Kontakt og særegenhet viktig
Tidligere fakultetstillitsvalgt Erling Landet ved SVT sier at debatten rundt fakultetsstruktur er interessant, men han tror at prosesser som denne kan bli gjort viktigere enn de er grunnet all tiden og ressursene det tar.
Han trekker fram at en av farene ved dette er at vi får en situasjon der så mange studenter som mulig samles i store emner som går på tvers av fagretninger.
– De fire foreslåtte modellene er alle modeller som vil fungere. Når det er sagt, kan strukturen legge føringer for instituttene som igjen kan påvirke hvordan man legger opp studieprogrammene. Farene ved dette er at studentene kan miste kontakt med faglige ansatte, og fagene mister sin særegenhet. Dette er en dårlig plan hvis utdanning er det man bryr seg om, sier Landet.
