
Økt studiestøtte – men fortsatt bare i 10 måneder
Høyere basisfinansiering av studiestøtten, økt rentepåslag for studielån og valutajustering for studenter i utlandet er noe av innholdet i statsbudsjettet som vil påvirke studenters økonomi.
Regjeringen foreslår å øke basisstøtten med 3,1 prosent for å øke kjøpekraften til studentene i undervisningsåret 2015-2016.
I regjeringserklæringen har Høyre og Frp lovet at studiestøtten skal utvides utover pris- og kostnadsveksten. I så måte er dagens økning av basisstøtten i tråd med regjeringsplattformen. Endringene innebærer at basisstøtten fra neste år vil være på 100.920 kroner per år. Dermed får studentene 293 kroner mer å rutte med i måneden.
– Regjeringen gjør for lite
Ungdomspartiene til regjeringens støttepartier, Krf og Venstre, mener regjeringen ikke gjør nok.
– Det er bra at regjeringen øker basisstøtten, men vi savner en skikkelig satsing på studentøkonomien. Vi ser jo at studenter blir hengende etter økonomisk i forhold til andre grupper, og økningen regjeringen legger opp til vil ikke tette dette gapet, sier leder Tord Hustveit i Unge Venstre.
Han påpeker at i forhandlingene om statsbudsjettet i fjor mellom regjeringen og støttepartiene fikk man inn at studiestøtten skulle økes og forlenges til 11 måneder i budsjettet for 2015. Dette ser man ingenting til, påpeker Hustveit.
Leder Emil André Nerstad i Kristelig folkeparti ungdom er spesielt skuffet over at regjeringen gjør lite for studenter med barn og mener at engangsstønaden, som er en stønad som gis til foreldre utenfor arbeidslivet, burde økes.
– Vi ønsket oss en prioritering av studentfamilier med dårlig råd. En økt engangsstønad samt billigere studentbarnehager ville vært viktige tiltak for denne gruppen, sier Nerstad.
En reell svekkelse av studentøkonomien
Norsk Studentorganisasjon (NSO) er kritiske til regjeringens forslag og mener økningen i basisstøtten er for liten. I tillegg skriver NSO på sine nettsider at forslaget i realiteten er en svekkelse av studentøkomien:
– Hvis man går ut fra at grunnbeløpet i folketrygden øker like mye i 2015 som i 2014 er justeringen av studiestøtten en reell svekkelse av studenters økonomi, fra 1,107 G i 2014 til 1,103 i 2015, skriver NSO.
Nestleder Andre Sæbø Løtvedt i NSO er skuffet over regjeringen.
– NSO har lenge ment at studiestøtten burde økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. I tillegg burde studiestøtten utvides fra 10 måneder i året til 11 måneder, sier han.
Regjeringen imøtegår imidlertid NSOs krav om at studenter med deltidsjobb som mottar sykepenger fra NAV, skal kunne kombinere dette med sykestipend fra lånekassen. Tidligere har man mistet retten til sykestipend fra lånekassen hvis man mottok sykepenger eller arbeidsavklaringspenger fra NAV. I tillegg foreslår regjeringen å øke frikortgrensen fra 40.000 til 50.000.
Økt rentepåslag for lån i lånekassen
Det foreslås også at rentepåslaget på lån i lånekassen økes med 0,25 prosentpoeng, slik at påslaget vil være 1,25 prosentpoeng fra 2015. Lederne i Unge Venstre og Krfu er begge svært kritiske til dette punktet.
– Dette gjør det dyrere å studere fordi man får dårligere lånevilkår, sier Erstad.
Hustveit mener dette er spesielt kritikkverdig, i og med at studiestøtten økes så lite.
– Man skulle jo tro at med de økte inntektene som kommer fra økt rentepåslag, at regjeringen tok seg råd til å finansiere 11 måneders studiestøtte, sier han.
Gode nyheter for studenter i utlandet
Regjeringen foreslår også å valutajustere lån og stipend for norske studenter som i utlandet. Hittil har det kun vært stipendet som har blitt valutajustert. Forslaget innebærer at studenter i utlandet vi være mindre stårbare for svininger i valutakursen.
– Dette er noe av det beste med budsjettet på studentområdet og her fortjener regjeringen ros, sier Erstad.
Madeleine Mowinckel, President i Association of Norwegian students abroad (Ansa), har i et tidligere intervju med dusken.no påpekt at studenter i utlandet er svært sårbare for valutasvingninger. Skal vi tro Mowinckel vil derfor denne ordningen bli godt mottat av studentene.
Budsjettet skal forhandles om
Fordi regjeringen ikke har flertall i Stortinget må statsbudsjettet forhandles med støttepartiene KrF og Venstre. Disse to partiene har altså muligheten til å påvirke budsjettet med tanke på studentøkonomi. Hustveit sier at han er glad for at budsjettet ikke er vedtatt og at det nå skal forhandles om.
– Det viktigste for oss vil nok være å hindre at det blir vedtatt skolepenger for internasjonale studenter i Norge (se egen sak), men vi vil også prioritere økt studiestøtte høyt. Det blir nok vanskelig å få til 11 måneders studiestøtte, men vi skal gjøre alt vi kan, sier Hustveit.
Nerstad sier at Krf vil prioritere en offensiv satsing på fattige studenter og studenter med barn.
– Økt engangsstøtte og skjermingsordninger for familier med barn i barnehage vil stå høyt oppe på vår prioriteringsliste, sier Nerstad.