Økte skolepenger gir større klasseskiller

Blant OECD-landene har USA størst sosial ulikhet. Med stadig økende skolepenger blir høyere utdanning mindre tilgjengelig for mange amerikanere. Ved Universitetet i California, Berkeley, koster nå ett av fire år 12 864 dollar (78 486 kroner).

For studenter fra en annen stat enn California blir beløpet det dobbelte. Studenten Melissa Zazueta fra Los Angeles måtte jobbe hardt for å komme inn på Berkeley.

Må selvfinansiere studier

– Foreldrene mine hadde ikke ressurser til å støtte utdanningen min. For å kunne betale skolepengene jobbet jeg 30–40 timer i uken i årene før jeg startet på Berkeley, i tillegg til at jeg gikk på skole, sier Zazueta.

Nedgangen i offentlig investering i utdanning gjør at familiebakgrunn i større grad avgjør hvilken utdanning som blir tilgjengelig for den enkelte.

– Privilegerte unge bekymrer seg i mindre grad for framtiden, og trenger ofte ikke jobbe ved siden av skolen for å komme inn på det universitetet de ønsker, sier hun.

Flere studier, blant annet en fra Harvard i 2012, viser at flere og flere fra lavere middelklasse sliter med å finansiere eliteskoleutdanning. De må derfor velge bort alternativet, til tross for at de er faglig kvalifiserte.

– Jeg vet om flere fra hjemstedet mitt som valgte å jobbe isteden for å søke høyere utdanning fordi det er blitt så dyrt. En venn av meg kom inn på Harvard Law School, men måtte velge et mindre universitet fordi Harvard kostet for mye, sier Zazueta.

Bekymringsfull trend

Sosiologiprofessor Joanna Reed ved Universitetet i California, Berkeley, forklarer årsaken til økte skolepenger med at universiteter i USA har fått et mer kommersielt preg.

– Det har skjedd et skifte mot høyre i amerikansk politikk for begge de store partiene, og dette har ført til en nedgang i føderal investering i utdanning. Spesielt Det republikanske partiet har en dårlig historie her, sier hun.

Tidspunktet kuttene skjer på forsterker utviklingen, fordi etterspørselen etter høyere utdanning er stor.

– Dette har ført til at man må lete etter sponsing andre steder, sier Reed.

Det blir kuttet både i læreroppdrag og forskning. Føderale byråer som National Institute of Health og National Science Foundation har mindre penger å dele ute. Hun forklarer sammenhengen mellom tilgang til utdanning og sosial ulikhet slik: – Til tross for at det ikke finnes noen konsensus på området, viser ny forskning at sosial mobilisering har gått ned på grunn av økte skolepenger. Vi ser dermed at familiebakgrunn får mer å si for mulighetene til å ta utdanning.

En bekymringsfull trend for unge amerikanere er at flere universitetsutdannede ender opp enten som arbeidsløse, eller i arbeid som ikke krever universitetsutdannelse.

– Forskning viser at inntektsutsiktene til de fattige som faktisk tar utdanning, ser mye bedre ut. Samtidig er ikke lengre en bachelorgrad en garanti for å få en utdanningsrelatert jobb, sier hun.

Internettbaserte kurs kan være løsningen

Gratis nettkurs, MOOC, blir av mange sett på som en mulig løsning på problemet. Reed er skeptisk til utsiktene.

– Mitt syn på dette er at politikere har vært veldig raske til å ta imot dette fordi det er en billig og lett utvei. Forskning på internettbaserte nettkurs har derimot gitt oss grunn til å tvile på om det har den ønskede demokratiske effekten, sier hun.

Resultatene fra kursene har vært så svake at hun tviler på om det vil hjelpe deltagerne med å bryte ned klasseskillene.

– For eksempel har resultatene vært dårlige ved kurs for vanskeligstilte, og det er lite sannsynlig at utdanning med så dårligere resultater vil hjelpe disse til å mobilisere.

MOOC-pioner og professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Arne Krokan, anerkjenner at deltagere ved kursene har gjort det noe dårligere til eksamen. Likevel mener han at det er grunn til optimisme.

– Om MOOCere gjør det dårligere på eksamen enn tradisjonelle campusstudenter er nok litt avhengig av hvilket fag du ser på og ikke minst hvordan MOOCen er gjennomført, sier han.

Krokan viser til den første MOOCen til Udacity om kunstig intelligens. Av studentene som fikk perfekt skår, var ingen elitestudenter ved Stanford.

– Derfor ser vi at det ikke alltid er slik at MOOC gir dårligere resultat enn tradisjonell utdanning. Jeg tror også at en må ta i betraktning at det vi har sett så langt er førstegenerasjons leveranser over nett på denne måten, sier Krokan.

Innholdet kommer til å endre seg med tiden, og Krokan mener læreprosesser designet ut fra andre prinsipper har skapt sensasjonellt engasjement, innsats og læreutbytte.

Lav politisk vilje

Ved Berkeley var skolepengene på 1960- og 70-tallet på dagens norske nivå. I dag må mange amerikanske studenter jobbe 30-40 timer i uken for å ha mulighet til å ta utdanning. Det er liten vilje blant politikere til å snu utviklingen.

Administrasjonssenteret ved UC-skolene planla i 2011 en økning i skolepenger på 16 prosent over de neste fire årene. Med økende klasseskiller som følge av dyrere utdanning tror Krokan at MOOC kan ha en demokratiserende effekt.

– Det er klart at åpne nettkurs kan bidra til å skape en enklere tilgang på høyere utdanning for millioner av mennesker og derfor kan sies å bidra til en jevnere fordeling av høyere utdanning, sier Krokan.