Om studentpressens ansvar og plikt

Tekst: Inga Skogvold Rygg, ansvarlig redaktør i Studentmediene i Trondheim

Det er nå en uke siden Dusken.no slapp saken om Mats Andreassen, tidligere organisatorisk nestleder i Studenttinget, som følte seg presset til å gå ifra sin stilling. Som presse er vi pliktige til å undersøke slike kritikkverdige forhold etter Vær Varsom-plakatens §1.5: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre». Denne til tider svært upopulære rollen er ikke noe vi kan velge å se bort fra. Vi brukte derfor god tid på å få klarhet i saken før vi gikk ut med den.

Mye av kritikken har gått på det som blir beskrevet som en ensidig og negativ vinkling, hvor Studenttinget kommer dårlig ut. Det kan jeg si meg enig i. Men det er vanskelig å fremstille seg selv positivt når man ikke vil kommentere saken, eller mener man ikke har mulighet grunnet taushetsplikt. Alternativet ville vært at vi ikke skrev om saken i det hele tatt. Her støttes vi av Vær Varsom-plakatens punkt 4.14: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt».

Det skal innrømmes at Dusken.no har hatt et par faktafeil og noen uheldige formuleringer. Vi skrev at brevet som kritiserte Andreassen var sendt fra en «sentral person i Studenttinget». Vedkommende har ingen sentral stilling, og formuleringen førte til at leder Slydal ble utsatt for mistanker og antakelser for noe hun ikke hadde gjort. Utbetalingen til Andreassen ble heller ikke stanset av Studenttinget, men NTNU, som har ansvaret for godtgjørelser. Dette beklager vi, da det aldri var meningen å stille Studenttinget i et dårlig lys.

Likevel er det viktig å presisere at Studenttinget ikke sa noe om disse feilene da de ble spurt, eller i etterkant. Vi ønsker alltid å gi et så riktig bilde av situasjonen som mulig, og er derfor avhengig av god informasjon. Studenttinget og personer med kjennskap til saken har her vært til liten hjelp.

Taushetsplikten har stått sentralt i svarene fra Studenttinget. Mats Andreassen har selv opphevet denne i sammenheng med mistillitsforslaget. Jfr. §13a i forvaltningsloven skal taushetsplikten ikke være til hinder for «at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker». Insisteringen på taushetsplikt om egen rolle i saken bør derfor tolkes som «ingen kommentar», eventuelt en manglende vilje til å løse seg selv fra taushetsplikten. Det er ikke akkurat tillitsvekkende.

På samme måte har kritikere påstått at vi ikke har sluppet til stemmene som taler positivt for Studenttinget. Vår opplevelse er at de vi har kontaktet ikke har ønsket å uttale seg. De som ønsket å stille opp rettet kritikk mot Studenttinget, og dermed er det denne siden som kommer fram. Vi kunne selvsagt ha ringt hele Studenttinget og fått deres mening. Dessverre er vi en frivillig studentavis, med noe begrensede ressurser. I motsetning til Studenttinget får vi heller ikke lønn for arbeidet vi gjør.

Det har også blitt kommentert på at vi møtte mannssterke opp på Studenttingsmøtet hvor saken ble tatt opp. Alle de åtte som i løpet av møtet møtte opp var medlemmer av Studentmediene med spesielt ansvar eller interesse for saken. Vi har hele tiden ønsket å presentere saken på best mulig måte, og da var det viktig for oss at vi hadde hele bildet. Når man kritiserer oss for å framstille saken ensidig, for deretter å kritisere oss på nytt når så mange av oss kommer for å høre Studenttingets versjon framstår det for meg som om man kun er på jakt etter noen å henge ut.

I framtiden håper jeg kritikken kan rettes direkte til oss, mer spesifikt til ansvarlig redaktør. Jeg har denne uka kun fått én direkte tilbakemelding angående Dusken.nos dekning av saken. Utover dette har det ikke kommet noen tilbakemeldinger fra folk som har villet uttale seg. Disse har vi måttet finne selv. Vi ønsker alltid å få fram sannheten, og det er et demokratisk problem når folk ikke vil bidra med opplysninger om noe av såpass allmenn interesse.