
Ønsker mer medvirkning
Nylig ble tallene for årets Studiebarometer lagt fram. NTNU gjør det best av de store universitetene, og bedre enn fusjonspartnerne.
Tallene fra årets Studiebarometer viser at studentene ved NTNU generelt sett er fornøyd med tingenes tilstand. Undersøkelsen i år er den tredje gjennomført av Nokut, og årets resultat er bedre enn tidligere år. NTNU gjør det også bedre enn UiO, UiB og UiT.
– Studiebarometeret har nettopp kommet, og vi trenger nå tid til å gå gjennom og analysere resultatene. Selv om vi er svært fornøyd med resultatet totalt sett, ser vi at tilfredsheten varierer mellom studieprogrammene. Studiebarometeret er ett av flere mål på kvaliteten i utdanningene våre, men det er klart at lav studenttilfredshet, og særlig dersom den gjentar seg over tid, er en utfordring og et lederansvar å ta tak i, sier rådgiver Kjerstin Tobiassen ved NTNU.
HiST, Ålesund og Gjøvik svakere enn NTNU
Høgskolene som har fusjonert med NTNU gjør det svakere på samtlige faktorer enn universitetet. HiST er den institusjonen som gjør det best, mens Høgskolen i Ålesund alt i alt har mindre fornøyde studenter.
– Jeg tror grunnen til at Ålesund ligger under gjennomsnittet er fordi studentene ikke føler de har en stor nok påvirkning og medvirkningskraft i studiehverdagen sin. Da spesielt mot det faglige, undervisningen og veiledningen, forteller parlamentleder Kaja Holmesland ved den tidligere Høgskolen i Ålesund.
Holmesland mener at siden NTNU har bedre resultater vil det hjelpe arbeidet lokalt i Ålesund for å bedre studiehverdagen til studentene. På sikt håper hun at studentene i Ålesund blir mer fornøyde og at dette også gjenspeiles i Studiebarometeret.
– Så langt merker vi ikke de store endringene i fusjonen, men jobben med kvalitetsikring er endret, og det vil gagne oss og de ansatte, sier Holmesland.
Noe er også studentene ved gamle NTNU misfornøyde med. De er minst tilfredse med tilbakemeldinger fra de faglige ansatte ved innlevering av både skriftlig og ikke-skriftlig arbeid. Studentene er heller ikke fornøyde med muligheten for å påvirke innhold og opplegg i sine studieprogram, eller hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp.
– Dårlig informasjonsflyt
Jørgen Hjermstad er leder for linjeforeningen Maskiningeniører i Trondheim ved det tidligere HiST. Studieretningen oppga blandede svar i undersøkelsen. Han mener at misnøyen ved hans studieretning kommer av manglende informasjon og dårlige fasiliteter.
– Vi får lite informasjon av ledelsen, og dette gjør at mange studenter blir veldig demotiverte. Bygget vi er i nå er i beste fall utgått på dato. Det er dårlig luft og små auditorier. I tillegg har vi en byggeplass på baksiden. Det er også veldig varierende undervisning. Alle lærerne kan fagene, men det er formidlingen av faget som skiller de virkelig gode lærerne fra de andre, sier Hjermstad.
Hjermstad forteller også at studiet ikke har levd opp til forventningene for mange studenter, men at det har blitt gjennomført et oppvaskmøte etter at resultatet ble kjent: Dette for å kunne bedre studiehverdagen for studentene.
– En skulle tro at man hadde fått litt praksis og arbeid på verksted når man velger å studere konstruksjonsteknikk andre året. Dessverre holder ikke verkstedet vårt mål i det hele tatt, og mange blir skuffet over hvor teoretisk rettet studiet faktisk er, sier Hjermstad.
Dårlige medvirkningsmuligheter
Studentene som går Ingeniørfag, logistikk ved det gamle HiST er blant de som har oppgitt at de er misfornøyde med medvirkningsmulighetene og undervisningen. Leder for Logistikkstudentene Kristina Stenbro forteller at de er generelt fornøyde med studiet, men føler at de blir nedprioritert.
– Jeg tror egentlig de dårlige resultatene på Studiebarometeret skyldes at det er litt lite engasjement fra ledelsen rundt studiet vårt. Vi er et lite studie, og da føler vi kanskje at vi blir litt bortglemt, sier Stenbro.
Stenbro forteller at det virker som om logistikkstudentene får litt mindre midler enn andre studieretninger. Dette er også en av hovedgrunnene til at studentene er misfornøyde.
– Det er synd, fordi lærerne er veldig flinke. Vi håper at det blir bedre nå etter fusjonen med NTNU, men det gjenstår å se, sier Stenbro.