Oppvask etter «Hjernevask»

Tekst: Thomas Solberg, John Thomas Silseth Aarø

NRKs direktesendte innslag på Dokkhuset er over. Programleder Atle Bjurstrøm takker panelet, før han skyller ned siste utpust med den snart tomme vannkoppen. Deltakerne ser lettet ut over at det hele er ferdig. Debatten ble like intens som forventet. Noe uenighet er blitt oppklart, enkelte har lagt seg flate, Eia har unnskyldt seg overfor Willy Pedersen, og fått både kritikk og ros fra panelet og salen.

Men siste ord er ikke sagt. I en slags «mixed zone» stimles journalistene rundt Harald Eia og professor Jørgen Lorentzen. Sistnevnte er tydelig opprørt, og vi skynder oss bort til ham. Lorentzen føler han er blitt sittende med Svarteper i serien, og har mottatt sterk kritikk og oppsigelsesforslag i mediene, og hatbrev i posten.

– Han har framstilt meg på en annen måte, og i en annen kontekst, enn hva som var utgangspunktet i selve intervjuene. Jeg føler jeg ble framstilt som svært arrogant i møte med forskning fra andre vitenskaper, forteller Lorentzen

Er du arrogant?

– Absolutt ikke.

Arv og miljø

Stilte du opp i kveld for å renvaske deg?

– Jeg føler meg uthengt i media i etterkant, og føler det var på sin plass å gi mitt syn av saken. Det følte jeg fikk gjort i dag, sier han.

Professoren er tydelig preget av situasjonen, og prater med en iver som forteller hvor alvorlig han ser på det han mener er et tillitsbrudd fra Eias side. Så spør vi han spørsmålet han har ønsket å greie opp i siden premieren på «Hjernevask»:

Men hva mener du egentlig da, Lorenzten?

– Kort fortalt mener jeg ikke at det er enten arv eller miljø, slik Eia framstiller meg. Jeg mener at det både er arv og miljø som spiller inn, sier han.

Lorentzen mener likevel debatten i kjølvannet av programmet er viktig.

– Debatten er viktig, men måten mange av oss har blitt framstilt på er uheldig og direkte misvisende, sier professoren.

– Heldige forskere

Eia har forsvunnet. Kriminolog Vibeke Ottesen er imidlertid fortsatt i salen. Når vi spør henne hvordan de norske forskerne har blitt framstilt, legger hun ansiktet i alvorlige folder. Ottesen mener norske forskere er heldige, ettersom de får muligheten til å reflektere over svarene de har gitt, for så å få muligheten til å svare enda en gang i et nytt intervju.

– Dette er ikke vanlig praksis, og jeg mener Eia er langt snillere enn journalister vanligvis er. Man får sjeldent høre motstanderens uttalelser før man ser dem på trykk, sier professoren.

Hun er klar på at Eias framstilling av de norske forskerne er riktig.

– De sier de ikke kjenner igjen måten de blir framstilt i «Hjernevask», men jeg kjenner dem godt igjen, sier Ottesen.

– Ingen agenda

Harald Eia har dukket opp i «mixed zone» igjen. Vi småjogger bort for en kommentar. Det får vi.

– Var Lorentzen skikkelig forbanna eller, spør den tidligere komikeren innledningsvis etter en liten luftetur bak scenen på Dokkhuset.

Telefonen ringer. Eia unnskylder seg, tar den, og vi spisser ørene.

– Ja, synes du det, sier han, glad i stemmen. Jeg blir så usikker (...). Ja, nå ble jeg glad.

Han legger smilende på røret , uten å røpe hvem han pratet med.

Dette var en svært viktig debatt for Eia. Den første hvor han, på direktesendt tv, ble konfrontert av de opprørte forskerne.

– Hadde du en klar agenda helt fra starten av prosjektet, slik mange har uttalt i mediene?

– Det jeg først satt med var èn idè, men med flere spørsmål jeg ville ha et svar på. Utgangspunktet mitt var veldig åpent. Jeg så i utgangspunktet for meg en narrativ oppbygning som var mer kompleks, med mange historier og tråder viklet sammmen, litt sånn som i «The Wire», sier han og ler, før han fortsetter.

– Mens vi holdt på å spille inn gikk dette av seg selv, og det ble naturlig å følge denne ledestjernen. Jeg hadde ingen klar agenda fra dag èn, sier han.

Han mener ikke at Lorentzen har noen grunn til å være forbannet eller føle seg skjevt framstilt.

– Metodisk problematisk

Lorentzen føler på sin side at han har blitt offer for uheldig kryssklipping, noe han også ga uttrykk for under debatten.

– Jeg mener det, og det groveste eksemplet på dette er måten jeg blir klippet inn på slutten av første program. Jeg sier at det er svak forskning, som om jeg mener det om alle forsøk som viser at gener har en effekt. Jeg mente at imidlertid bare at Cohens forskning var metodisk problematisk, ikke all forskning som tyder på at gener kan spille inn. Måten Eia behandler intervjuene på, er uetisk, sier han.

Vi konfronterer Eia.

– Lorentzen mener at du har kryssklippet programmet slik at det virker som om han han kritiserer fire forskningsprosjekter i stedet for bare ett?

– Spørsmålene jeg tar opp i programmet får han svare på, og han aviser kategorisk biologiske forklaringer, blant annet Cohens forskning. Dette er en forsker med en veldig god internasjonal tyngde, og med et godt rykte. Uttalelsene fra Lorentzen i programmet samsvarer med hva vi pratet om i intervjet, og er ikke feil. Han er kritisk til alle disse prosjektene, så den kritikken forstår jeg rett og slett ikke, sier Eia.

Hva tror du, Eia? Hva er prosentandelen arv og miljø?

– Da sier jeg fifty-fifty da, vettu, sier han lettbent.

Alle debattantene, Eia inkludert, samlet seg etter debatten på Bare Blåbær. Det var lite der som minnet om det basketaket Dagbladet insinuerer at tok sted på dagens forside.