
– Overbefolkning er en direkte årsak til fattigdom
Fattigdomsbekjempelse og miljøpolitikk var blant sakene som ble diskutert under lørdagens samfundsmøte.
– Hver dag fødes 210 000 mennesker mer enn det burde, det er altså 70 millioner mer på et år. Det er bemerkelsesverdig at det ikke finnes noen overordnet plan for hvordan vi skal behandle dette, sier professor og biolog Harald Kryvi ved universitetet i Bergen.
Når millioner av mennesker er på vei ut av fattigdom er det ulike miljømessige utfordringer som settes i gang. Hvordan skal dette løses? 18. februar setter Samfundsmøtet «7000000000» lys på problemet.
Endret befolkningspolitikk
Helge Brunborg fra Statistisk Sentralbyrå forteller at selv om befolkningsveksten verden over har sakket av, har Norges befolkningsvekst økt betraktelig de siste årene.
– Befolkningen i Norge vil om én måned passere fem millioner mennesker. Dette er bemerkelsesverdig fordi befolkningen ikke har vokst så raskt på 70 år, sier Brunborg.
I land som Norge og Sverige har forventet levealder økt betraktelig de siste årene. Vi blir stadig flere og stadig eldre, og dette gjør at vi må endre befolkningspolitikken, mener Brunborg.
Foto: Helene Mariussen, Under DuskenENGASJERT: Harald Kryvi mener at en bærekraftig utvikling er vanskelig å forene med den katolske kirkeHan legger frem at det i fortiden er blitt organisert internasjonale befolkningskonferanser, som har bidratt til å løse problemene med befolkningsvekst og fattigdom. Det er imidlertid ikke lagt noen planer for slike konferanser de neste fire årene.
– Det er også verdt å konsentrere seg om utdanning for kvinner. Dette er med på å gi økt kunnskap til blant annet familieplanlegging og prevensjon.
Harald Kryvi er på sin side tilhenger av den kinesiske ettbarnspolitikken.
– Kinesiske myndigheter innså på 70-tallet at hvert ekteskap produserte 6,5 barn, derfor innførte de ettbarnspolitikken. Man ser at det har lønnet seg i senere tid, sier han.
Han mener at i et overbefolket samfunn vil fattidom oppstå fordi samfunnet ikke klarer å produsere nok til innbyggerne, rett og slett fordi det er for mange.
– Overbefolkning er en direkte årsak til fattigdom, sier han.
Miljø vs. religion
Kryvi mener at vi må se nærmere på religiøse samfunn og redusere fødselsraten i en rekke land for å løse problemet verden nå står overfor.
– Vi er på en farlig vei. Vi må tørre å kritisere religiøse fordommer når det gjelder kvinnesyn og fødsel. Vi er nødt til å redusere fødselsraten, det er det eneste som fungerer, sier Kryvi.
Han mener det er vanskelig å forene den katolske kirke med en bærekraftig utvikling.
– Dette er veldig vanskelig da paven ikke tillater prevensjon. Disse etiske meningene står sterkt i mange katolske samfunn og er derfor veldig vanskelige å bedømme, sier Brunborg.
– Kan det være lønnsomt å fokusere på religiøse samfunn, i stedet for nasjoner?
– I mange religiøse samfunn ses det på som et personlig angrep hvis man prøver å kritisere noe ved deres moralske eller etiske syn på mennesket. Dette kan resultere i noe meget negativt, mener Kryvik.
Han kommenterer også miljøproblemene vi nå står overfor.
– Vi har to syn på hvordan vi kan utnytte miljøet. Det første synet er at alt er tillatt, så lenge det er positivt for mennesket. Det andre synet er at vi er en av mange arter i naturen, derfor er den ikke til fri disposisjon fordi vi er ikke enerådende, sier Kryvi.
Han mener imidlertid at vi må ha en konsekvent mening når det gjelder å behandle miljøet forsvarlig.
– Vi må skille mellom det som gagner oss mennesker og det som gagner miljøet. Naturen har klart seg bra i millioner av år med miljøendringer. Det er vi mennesker som påvirkes av miljøet, ikke miljøet selv, det klarer seg utmerket, sier Kryvi.