På vakt for jentene

Tonje Strugstad (22), Marie Størstad (22) og Rebekka Ravnsborg Aanes (24) er tre av jentene som jobber frivillig ved siden av studiene for å gi jenter hjelp og veiledning. Som en del av Jentevakta i Trondheim er de med på å sørge for at unge jenter kan få luftet sine problemer til noen som faktisk ønsker å lytte.

Jentevaktas formål er å være et lavterskeltilbud for alle typer henvendelser fra unge jenter. Fordi alle som tar kontakt garanteres anonymitet, er tjenesten mye brukt av jenter som har blitt utsatt for seksuelle overgrep.

Festrelaterte voldtekter dominerer

Strugstad, Størstad og Aanes har alle erfaring med henvendelser fra jenter som har blitt voldtatt. Selv om hver samtale er forskjellig, peker de på at det er flere fellestrekk blant jentene som velger å ta kontakt med dem.

– Når vi blir kontaktet av jenter som har blitt utsatt for overgrep, dreier det seg i all hovedsak om relasjonsvoldtekter: det vil si at overgriperen er en bekjent av offeret. Ofte har overgrepet skjedd på en fest eller hjemme hos enten offeret eller overgriperen, forklarer Strugstad.

De tre studentene sier at selv om det er vanlig å forbinde begrepet voldtekt med det som ofte betegnes som overfallsvoldtekter, utgjør overgrep i denne kategorien totalt sett en liten del av voldtektene som begås.

– De aller fleste voldtekter skjer i andre settinger, påpeker jentene.

Unnskylder overgriperen

En ting som går igjen er at de fleste av jentene de frivillige snakker med har brukt tid på å tenke over det som har skjedd.

– Mange uttrykker at de ikke ønsker at andre skal få vite det, og at de ikke ønsker å såre noen. Det at de tar kontakt med oss er ofte et tegn på at byrden har blitt for tung å bære alene, og at de derfor behøver å snakke med noen helt anonymt og uforpliktende, sier Størstad.

Utsagn som «jeg var veldig full» og «jeg dummet meg ut» er noe jentevaktene ofte får høre.

– Det er det slett ikke uvanlig at de vi snakker med indirekte forsøker å unnskylde overgriperen. Nettopp derfor er det viktig for oss å fortelle jentene at skylden aldri kan tillegges dem, påpeker Aanes.

Voldtekter og voldtektsforsøk blir ofte ikke anmeldt før over en uke etter hendelsen finner sted. De tre jentevaktene tror at grunnen til dette er sammensatt.

– En forklaring er at flere av de vi snakker med faktisk ikke er klar over at det de har blitt utsatt for er en voldtekt, forteller Strugstad.

Store mørketall

Svært mange voldtektsofre vegrer seg for å anmelde forholdet.

– Det er mange som uttrykker at de er redde for ikke å bli hørt. Hva domfellelse angår, er tallenes tale heller ikke oppløftende. Faktum er at en stor del av sakene blir henlagt i systemet. Vi tror derfor at mange jenter er usikre på om de vil utsette seg for en slik påkjenning, sier Aanes.

Ofte handler denne usikkerheten om bevisstgjøring. Det er der Jentevakta kommer inn. De frivillige der anbefaler alltid jentene som tar kontakt om å anmelde straffbare forhold.

– For mange jenter er det forsikrende å høre fra oss at en anmeldelse tross alt vil ligge i systemet selv om saken henlegges. Om samme gjerningsmann begår et nytt overgrep, vil det da ligge en tidligere anmeldelse der som kan styrke mistanken, forklarer Strugstad.

Tiltak som virker

De tre studentene mener at arbeidet deres dreier seg om å gjøre en forskjell. Jentevakta representerer noe unikt og etterspurt, mener de.

– Jentevakta skiller seg ut fra andre hjelpeorganisasjoner ved at vi har så stort fokus på forebygging. I tillegg til å være en støttetjeneste for unge jenter gjør vi også konkrete ting for å forsøke å endre holdninger knyttet til voldtekt og kjønnsroller, sier Aanes.

Blant annet forsøker Jentevakta å nå ut til ungdommen gjennom foredrag og konfirmasjonsundervisning. Her forteller de frivillige om viktige temaer som grensesetting.

– Samtidig som at jentene må lære seg å sette klare grenser, må guttene også bli flinkere til å respektere disse, hevder Strugstad.

Jentene etterlyser også større tiltak som kan endre holdninger og oppfatninger hos dagens unge. Jentevakta er klokkeklare på at man burde tenke nytt innenfor seksualundervisningen i skolen.

– Slik vi ser det bør unge jenter og gutter bevisstgjøres på temaer som kjønnsroller og seksualitet på et mye tidligere stadium, og deler av seksualundervisningen burde definitivt inkorporeres i samfunnsfaget. I tillegg er det viktig at man i større grad lærer ungdommen å forstå seksualspråk, forteller de.

Et stort problem, hevder Aanes, er at seksualundervisningen knapt har endret seg på flere tiår, samtidig som det har skjedd store endringer i ungdommens seksualadferd i det samme tidsrommet.

– Samfunnet er definitivt mer seksualisert nå enn det det var for en tid tilbake. I skolesammenheng burde vi derfor snakke mye mer om grenser – og ikke bare om pubertet, sier Aanes.