- Premierer kvotering

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland har gått ut med meldinger om at departementet ikke vil vente på at den «naturlige utviklingen» skal utjevne kjønnsforskjellene som finnes innenfor høyere vitenskapelige stillinger. Dette gjelder spesielt matematikk, naturvitenskap og teknologi.

– Kunnskapsdepartementet ønsker heller å gi pengeinsentiver, et alternativ som ikke kommer i konflikt med EUs regelverk om forskjellsbehandling, sier seniorrådgiver Siri Baastad i Kunnskapsdepartementet.

Departementet fikk hard kritikk fra EFTAs overvåkningsorgan ESA i 2009, fordi øremerkede midler som utelukker et annet kjønn er i strid med likebehandlingsdirektivet og dermed EØS-avtalen.

– Insentivordningen er et godt alternativ og skal være med på å opprettholde trykket på likestillingsarbeidet som institusjonene gjør, sier hun.

– Penger vil ikke løse problemet

Styremedlem i NTNU-styret, Morten Olimb er derimot kritisk til en slik holdning.

– Jeg tror man kjøper seg ut av et problem. Er dette løsningen, så må man bruke mye mer penger på flere områder i samfunnet for jevne ut forskjeller, både i manns- og kvinnedominerte yrker, sier han.

Olimb mener at problemet ligger en annen plass.

– Selv om Kunnskapsdepartementet legger mye penger på bordet så vil det ikke automatisk rekrutteres flere kvinner. Det vil være å begynne i feil ende. Om det hadde blitt rettet et fokus på rekruttering, så tror jeg at kvinnene ville ha kommet uansett, sier han.

NTNU er for dårlig til å reklamere for seg selv og den interne rekrutteringen er helt elendig, ifølge Olimb.

– Som studenter får vi bedriftspresentasjoner hele tiden fra næringslivet, men selve NTNU er nesten helt usynlig. Slik sett er det tydelig at det må jobbes mer med andre utfordringer og at det ikke bare må deles ut penger, sier han.

Mye potensiale

– Kvinneandelen på NTNU i professorater er på totalt 17,1 prosent, mens det innenfor natur- og teknologifagene ligger mye lavere. NTNU stiller seg dermed svært positivt til dette tiltaket og det vil helt klart gi resultater. I høyere vitenskapelige stillinger der det tradisjonelt sett har vært få kvinner, der er kvinneandelen desverre fremdeles meget lav, sier likestillingsrådgiver Svandis Bendiktsdottir ved NTNU.

På fakultetene for ingeniørvitenskap og teknologi og for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk ligger kvinneandelen i professorater på under 10 prosent.

– Kvinneandelen i førsteamanuensis-stillinger på disse fakultetene, er derimot mye høyere. Vi har på den måten et stort potensiale som vi må bli flinkere til å benytte oss av. Klarer vi å rekruttere flere kvinner i høyere vitenskapelige stillinger innenfor teknologi og naturfagene, får vi flere kvinner i undervisningen, og det trenger vi spesielt innen teknologifagene, sier hun.

Hun kan fortelle at kvinnene er langt bedre representert ved humaniorafagene.

– På Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologi er kvinneandelen i professorater på hele 36,4 prosent, den høyeste andelen blant samtlige fakulteter på NTNU. Det er en markant forskjell, sierr Bendiktsdottir.