Prokrastinerer du?
Har du for som vane å utsette eksamenslesing? Trenger du utsatte frister til oppgaveinnlevering? Prøver du å skjule at du ligger på etterskudd? Da er du kanskje en prokrastinator.
Eksamen
– Prokrastinering er etter min mening et stort og til dels oversett problem innen høyere utdanning, som kan bidra til å forklare det store studentfrafallet, påpeker Grini.
Han tror de som utsetter får et stadig større problem. Mange isolerer seg for å unngå å bli avslørt. Dersom de blir spurt, sier de at alt går bra og at de snart er ferdige med skolearbeidet.
Mange velger også å ikke be om hjelp fra lærere og forelesere.
– Studenten er redd for å bry læreren, for å komme med dumme spørsmål, eller for å avsløre hvor lite han eller hun kan. Noen frykter at de rett og slett skal få beskjed om at de ikke passer til å studere og bør slutte.
Én av fem sliter
Eksamensangst er ett av symptomene som faller inn under begrepet prokrastinering. Psykolog Grini anslår at 20 prosent av alle studenter føler behov for psykisk hjelp på grunn av eksamensangst.
– Eksamensangsten skyldes en frykt for ikke å klare seg til eksamen, for å stryke eller få en dårlig karakter, sier han.
Nerver og oppkast
– «Hvordan går det, Ina? Er du nervøs for eksamen i morgen?» spurte naboen min. Jeg løp vekk og kastet opp, forteller student Ina Henneli.
Sammen med Judy Viken studerer Henneli til bachelorgrad i medievitenskap ved NTNU. Begge gruer seg til eksamen, men der Viken er litt smånervøs, sliter Henneli med voldsomme eksamensnerver.
– Jeg har veldig eksamensangst. Den har kommet mer den siste uka, og jeg regner med at den bare blir verre fram mot eksamen, forteller hun.
Henneli kan kjenne seg igjen i psykolog Grinis beskrivelser av prokrastinering.
– Problemer på personlig plan har utløst angsten denne gangen. Det har gjort at jeg har utsatt lesingen. Jeg kommer liksom ikke i gang, sier hun.
Frykt for eksamenslokalet
Frykt kan ramme hvem som helst og uten forvarsel, og den kan være medfødt eller tillært. For mange kan møtet med eksamenslokalet være en utløsende faktor.
Dette kjenner Judy Viken seg godt igjen i.
– I eksamenslokalet er at alt er så formelt: Man må vise studentnummer, det er mye nerver i lufta, og alle er veldig stille. Marerittet er selvfølgelig når du selv ikke skjønner spørsmålene, og alle rundt deg begynner å skrive, sier hun.
Hjemme-eksamen virker mindre avskrekkende, synes studenten.
– Det er ikke så fælt når man er hjemme og kan ta alt i eget tempo. Har man en dårlig dag, tar man pause denne dagen. Det er verre når man skal ta eksamen på en gitt dag. Jeg blir så nervøs fordi vi ikke kan vite hva vi blir spurt om, forteller hun.
En viss dose av eksamensangst eller eksamensstress kan imidlertid virke positivt, beroliger Grini.
– Det gjør at man tar seg sammen og skjerper seg, men når angsten eller stresset stiger over visst nivå blir den et problem.
Ingen skam å søke hjelp
Psykologen tror at universitet og høyskoler i seg selv utgjør en stressfaktor ved å stille store krav til eksamensresultater og karakterer. Eksamensresultater tjener som portåpnere til videre utdannelse og yrkeskarriere. I tillegg fører press fra familie og venner til økt stressnivå for mange.
– Mye står på spill når man skal opp til eksamen. Mange føler at hele framtiden avhenger av prestasjonene de gjør. Er det da rart at angsten øker, spør Grini.
Han påpeker at studenter bør være oppmerksomme når de henger seg opp i negative tanker, og be om hjelp før situasjonen blir for vanskelig å håndtere.
– Studenter som prokrastinerer, eller utsetter, kan ofte bli oppfattet som late eller umotiverte. Min erfaring er at de sliter og strever mer enn de fleste. De kommer bare ikke videre. Det beste rådet til studenter som utsetter, er å bite hodet av all skam og be om hjelp. De har alt å vinne og intet å tape.
