Rekordkull på bar bakke

Tekst: Ida Vågsether, Benedicte Sørum

– Vi er for mange studenter i forhold til hva instituttet har kapasitet til, sier masterstudent i statsvitenskap Sindre Kvatningen Solheim.

Han er én av åtti studenter som nå skal skrive masteroppgave i statsvitenskap. Dette kullet er mer enn dobbelt så stort som forrige kull, som var på 36 studenter. For to uker siden fikk studentene vite at flere av veilederne på statsvitenskap drar på forskningsopphold til utlandet midt i masteroppgaveskrivingen. Studentene frykter at dette vil svekke undervisningskvaliteten.

Veiledere på forskningsår

I dag er det 19 faste vitenskapelig ansatte ved statsvitenskap på NTNU. Av disse vil syv være utilgjengelige for veiledning, grunnet forskningsår eller permisjon. Samtidig er to av professorene kun ansatt i stillinger på 20 prosent, og en annen veileder er spesialisert innenfor sosiologi. Dermed er kun ni av de faste vitenskapelig ansatte disponible for full veiledning. Dette har studentene allerede fått merke.

– Jeg skal skrive masteroppgave innenfor offentlig politikk og administrasjon, men to av professorene på området forsvinner. Jeg mister dermed sentrale veilederkandidater, sier Kvatningen Solheim.

Han synes at forskningsterminene er lagt til et dårlig tidspunkt.

– Jeg stiller spørsmålstegn ved at man har tatt inn det største kullet noensinne samtidig som de sender bort professorene sine, sier han.

Instituttleder Marit Reitan ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS) forklarer at instituttet ikke visste at kullet skulle bli så stort da veiledernes utenlandsopphold ble bestemt.

– Forskningsterminene ble innvilget i mai, mens størrelsen på dette kullet først ble kjent i sommer, sier hun.

Reitan forklarer at instituttet nå jobber med å hente inn eksterne aktører. Hittil har de funnet tre veiledere som erstatning for de syv fraværende.

– Vi har fått tak i to nye veiledere, og dessuten et vikariat for professoren som er i permisjon, sier hun.

Kvatningen Solheim vil imidlertid ikke slå seg helt til ro med at instituttet hevder å ha funnet nye veiledere.

– Vi har ikke fått noen nye navn enda, så problemet er absolutt ikke avklart, sier han.

– For mange å veilede

Med tre nye veiledere vil det i gjennomsnitt bli i overkant av seks studenter per veileder, dersom studentene fordeler seg likt utover veilederne. Førsteamanuensis i statsvitenskap og veileder Jo Jakobsen mener at dette tallet er for høyt.

– Jeg vil si at fire studenter er det maksimale tallet for å skape god veiledning, sier han.

Han frykter nå at han ikke kan gi studentene den veiledningsmengden de har krav på, og mistenker at enkelte veiledere får mer enn det antatte gjennomsnittet på seks studenter.

– Studentene fordeler seg ikke likt utover veilederne. Jeg er veileder innenfor internasjonal politikk og internasjonal politisk økonomi. Disse områdene er spesielt populære blant studenter, og er dessuten sterkt rammet av ressursmangel grunnet veiledere på termin, sier Jakobsen.

Han synes ikke det er ideelt å hente inn eksterne veiledere.

– Vi bør basere oss på det vi selv har av veiledningskapasitet, sier han.

Mer gruppearbeid

Masterstudenter har krav på 50 timers veiledning for masteroppgaven. Instituttet vil nå benytte seg av mer gruppeveiledning.

– Det blir ikke 50 timer individuell veiledning, men det er summen av individuell veiledning og forskningsgrupper som blir 50 timer, sier Reitan.

Hun legger til at hun tror forskingsgrupper vil virke positivt på masterstudiet.

– Forskningsgrupper gir bedre mulighet til å spille på faglærers og medstudenters faglige ressurser, sier hun.

Masterstudent i statsvitenskap Knut Bolstad Jacobsen er derimot skeptisk til ideen om forskningsgrupper.

– Det er dumt at dette skal gå på bekostning av individuell veiledning. Poenget med en veileder er at vedkommende er en fagperson. Når jeg skal skrive min masteroppgave, vil jeg først og fremst ha veiledning fra eksperten på området, sier han.

Feid under teppet

Bolstad Jacobsen hevder at instituttets åpenhet rundt problemet har vært begrenset.

– Det virker som om instituttet har feid saken under teppet, sier han.

Kvatningen Solheim er av samme oppfatning. Han forteller at studentene ble opplyst om problemet først for et par uker siden.

– I starten fikk vi bare vite at det var et stort kull, men ikke at flere professorer ville forsvinne. Muligheten for begrenset veilederkapasitet ble dermed ikke presentert for oss, sier han.

Kvatningen Solheim mener at instituttet burde ha vært ærlige fra starten av.

– På den måten kunne studenter og veiledere jobbet sammen for å løse problemet, sier han.

Instituttleder Marit Reitan sier at det ikke var noen grunn til å informere om veiledernes fravær tidligere.

– Det er først nå studentene skal bestemme seg for hva de skal skrive masteroppgave om. Når vi vet hvilke fagområder de skal spesialisere seg innenfor kan vi tilpasse innhentingen av eksterne veiledere etter dette, sier hun.

Tilbake til 40 studenter

Den store økningen i antall studenter skyldes den såkalte C-garantien. Denne ble innført av ISS for to år siden for å sikre alle studenter med karakteren C i snitt en plass ved masterstudiet i statsvitenskap. Problemet oppsto da langt flere studenter søkte enn instituttet hadde beregnet. De ble da tvunget til å ta inn samtlige søkere.

– Vi innførte C-garantien for å gi studentene sikre rammer slik at de kunne planlegge å ta master i statsvitenskap på NTNU, sier instituttleder Marit Reitan.

Førsteamanuensis Jo Jakobsen forteller at C-garantien ikke har vært noen god løsning.

– Den har hatt uheldige konsekvenser, i form av for mange studenter. Dette må endres ved neste korsvei, sier han.

Dette er noe som vil skje. Reitan kan fortelle at ordningen skal avskaffes ved neste inntak, og at instituttet ønsker et kull på 40 studenter neste år.

– Dette gjør vi fordi 40 er et tall som er nærmere det vi har kapasitet til i dag, sier Reitan.