Reservasjonmulighet til besvær

I løpet av året skal en ny lov om fastlegers mulighet til å reservere seg mot henvisning til abort opp til behandling i Stortinget. Det har ført til en massiv debatt om følgene av den mulige lovendringen. Tre NTNU-stundenter er blant dem som mener reservasjonsmuligheten kan få negative konsekvenser.

Facebook-gruppa "Nei til reservasjonsrett for fastleger" er opprettet av NTNU-studentene Mari Friedrich, Ida Holm og Tonje Strugstad. Gruppa har 26.850 likes, og 24 390 personer har signert aksjonen. Strugstad mener dette er en sak som angår svært mange og at flere har sterke oppfatninger om saken. Målet med aksjonen har derfor vært å skape en arena hvor folk kan si hva de mener.

– Gruppa startet som et ønske om at folk skal ha et talerør uten at man må være tilknyttet en organisasjon eller et politisk parti. Vårt mål er å skape en arena hvor alle får lov til å si hva de mener, sier Strugstad

LES OGSÅ: To av tre er mot reservasjonsrett

Forvirrende debatt

Debatten om reservasjonsrett har pågått siden samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre ble kjent. I debatten kan det være vanskelig å oppfatte hva saken faktisk handler om.

– Veldig mange tror at fastleger i dag har hatt en reservasjonsrett, men det er feil, sier Strugstad.

Hun forteller videre at i dag sender fastlegen en begjæring der kvinnen får beskjed om hvordan inngrepet utføres, hvilke farer som kan oppstå og hvilke valgmulighter kvinnen har. Deretter kan kvinnen sendes til sykehuset, og på denne måten vil kvinnen være kjent med hva abort innebærer.

Feil framstilling

Leder i Trondheim KrFU Helge-André Langåker mener at en av grunnene til at saken har blitt så kontroversiell, er fordi media har framstilt forslaget som en reservasjonsrett og ikke en reservasjonsmulighet.

– En reservasjonsrett er jeg også personlig imot, fordi det kan føre til at kvinner ikke får utført abort. Det saken handler om er at dersom leger oppfyller strenge kriterier, skal de få en mulighet til å reservere seg, sier Langåker.

Langåker sier at kriteriene som må oppfylles dersom man skal få en reservasjonsmulighet er at legen skal ha en skriftlig avtale med en annen lege som kan henvise til abort. I tilegg må leger som ønsker å reservere seg sende ut informasjon til alle sine pasienter om sitt standpunkt.

– På denne måten blir kvinner ivaretatt ved at de får mulighet til å bytte fastlege dersom de ønsker det. I tilegg vil eventuelle nye pasienter bli henvist til en annen lege som ikke har reservert seg, sier Langåker.

Viktig med trygghet

Strugstad framhever at kvinnen kan gå direkte til sykehuset å få abort dersom hun ønsker det, men at man oppsøker fastlegen for å få informasjon fra en person man er trygg på og som kjenner helsesituasjonen til pasientent. Hun mener tillitsforholdet mellom fastlege og pasient vil bli verre dersom leger har en reservasjonsmulighet

– Det er svært uheldig med en reservasjonsmulighet fordi det setter pasienten i skvis. En fastlege er en første-linjekontakt for pasienter og skal være imøtekommende og fri for fordommer. Ofte vet man hvem fastlegen er og kjenner vedkommende, derfor havner man i en svært sårbar situasjon, sier Strugstad.

Langåker er på sin side uenig i at dette vil være et problem. Han hevder at reservasjonsmuligheter for fastleger kan føre til et bedre forhold mellom pasienten og fastlegen i spørsmål om abort, og at forslaget ikke vil gå utover kvinner i en sårbar situasjon.

– Jeg mener lovforslaget slik det foreligger nå ivertar kvinner på en bedre måte enn i dag. Kvinner som ønsker god oppfølging når hun skal ta en tung avgjørelse vil få dårligere oppfølging av en lege som er dypt uenig i avgjørelsen om å ta abort. Med reservasjonsmuligheten unngår man at kvinner får oppfølging av leger som er motstander mot abort, sier Langåker.

– Men hvis dette fører til at legen som har reservert seg bare må henvise til en anen lege, er man ikke da like langt?

– Det er ikke henvisningen i seg selv som er det vanskelige for legene dette gjelder. Det vanskelige er at noen leger synes selve samtalen med pasienter som ønsker abort bryter med deres samvittighet. På denne måten blir man da delaktig i selve abortprosessen, sier Langåker.

Livssyn ikke en del av jobben

Strugstad på sin side poengterer at å gi pasienter råd og henvise til abort er en del av jobben som fastlege.

– På samme måte som politiet ikke kan gå med religiøse og politiske symboler, kan ikke fastleger uttrykke sitt livssyn i selve jobben som offentlig ansatt, sier Strugstad.