Rettferdighet på bekostning av kvalitet
Den indiske regjeringen har foreslått å øke kvoten for de lavere kastene på medisinutdanningen. – Dette kan gå ut over kvaliteten på de uteksaminerte, mener den indiske legeforeningen.
INTERNASJONAL UTDANNING
– Den indiske grunnloven slår fast at alle er like, forteller professor Knut A. Jacobsen ved Universitetet i Bergen.
Likevel har landet et langt stykke igjen før de oppnår demokratiske likhetsverdier og vestlig levestandard. Eksempelvis er analfabetismen hos voksne kvinner på over 50 prosent. India har dessuten et kastesystem som i praksis innebærer at samfunnet er delt inn i ulike klasser. Tradisjonelt har man tilhørt den kasten man er født inn i, og det er vanlig skikk å gifte seg med noen innenfor samme klasse.
Knallharde inntakskrav
Å komme seg inn i det indiske skolesystemet er generelt veldig vanskelig. Dette gjelder spesielt for tradisjonell statusutdanninger innenfor medisin- og ingeniørfaget.
– Nåløyet er veldig trangt, sier Rita Kumar, som jobber som rådgiver ved Internasjonal seksjon ved NTNU.
Ifølge avisa The Hindu kjemper rundt 250 000 studenter om 1500 plasser i det nasjonale indiske medisinopptaket.
– Mange offentlige skoler har ikke tilstrekkelig med midler til å kunne gi skolebarn den kompetansen de trenger for å komme inn på prestisjetunge universitet. De rike har råd til å sende sine barn på privatskoler, men slike muligheter har ikke de fleste indere, sier Kumar.
– Skal man komme inn på et universitet for prestisjeutdanning må man enten være utrolig flink eller ha råd til en veldig god skole.
Utdanning blir derfor veldig viktig for folk flest i India.
– Mange familier satser alt på å gi barna sine god utdanning. For dem er dette alfa og omega, sier rådgiveren.
Positiv diskriminering
Ett av flere tiltak for å bedre forholdene til de lavere kastene, har vært å innføre kvoter på studieplasser. Denne typen «positiv diskriminering» ble i noen deler av India innført så tidlig som i 1870, og har fram til i dag vokst i omfang.
Det er folk som kommer fra «Scheduled Castes» (SC), «Scheduled Tribes» (ST) og «Other Backward Castes» (OBC) som får reservert plasser på indiske universitet. Disse tre gruppene springer ut fra den laveste av de fire kastene i det tradisjonelle indiske systemet, som er et resultat av hinduismens lære.
For å utjevne noe av denne ulikheten benyttes altså kvotering med utgangspunkt i samfunnsklasser.
– Positiv diskriminering av personer som tradisjonelt tilhørte lavere kaster har betydd mye for å løfte familier opp til middelklassestandard, sier Jacobsen.
I tillegg til en viss prosent av plassene i utdanningssystemet, er det også reservert en viss andel offentlige stillinger for de fra lavere kaster.
Rita Kumar er enig i at kvotering av skoleplasser og jobber er positivt for de laveste samfunnsklassene. Hun poengterer også at tiltakene har gitt resultater.
– Mange sitter nå i stillinger som de ikke hadde kunne fått uten denne behandlingen, sier hun.
Tvinges til USA
Den negative siden ved kvoteringen er imidlertid at kvaliteten på de ferdigutdannede kan synke.
– Hvis man kommer inn uten å være kvotert, må man ha rundt 90 prosent av oppnåelig poengsum, mens de kvoterte kan komme inn med så lite som 60-65 prosent, sier Kumar.
– Kanskje burde det også eksistert en minimumsgrense som alle, uavhengig av kaste, måtte ligge over. Dette kunne ha sikret kvaliteten.
– Studenter har også reagert på dette. De syns det er urettferdig at andre med dårligere karakterer skal ta deres plass.
Knut A. Jacobsen mener dette kan være grunnen til at mange indere må utdanne seg utenfor egne landegrenser.
– Forskjellsbehandlingen kan ha store konsekvenser for de enkeltindivider den går ut over. Det er kanskje derfor mange indere velger å utdanne seg i for eksempel USA, sier han.
Fagfolk kritiske
På den indiske medisinutdanningen er i dag 22,5 prosent av plassene reservert personer fra SC-, ST- og OBC-gruppene. Når regjeringen nå foreslår å øke denne kvoten til 49,5 prosent, reagerer fagmiljøene. Legeforeningen mener dette vil sette kvaliteten på de indiske helsetilbudene i fare, og kaller regjeringens forslag populistisk.
– Den er, uheldigvis, mest opptatt av å sanke stemmer, sier Vinay Aggarwal, generalsekretær i den indiske legeforeningen, til avisa The Hindu.
– Medisin er et fagområde som jobber med menneskeliv. Feil kan være fatale. En høy standard på seleksjonen av framtidige leger bør derfor opprettholdes.
Rita Kumar ved NTNU mener at dette dessuten ikke trenger å være den beste løsningen for å forbedre de lavere kasters forhold ytterligere.
– Det bør absolutt eksistere et system for å få løftet disse opp. Kanskje kunne man forsøkt å forbedre lavere utdanning, slik at de som ikke har råd til privatskoler har samme muligheter som de rike?
