Schibsteds fristende hastetilbud

På onsdag 4. mai vedtok NTNU-studentenes øverste valgte organ, Studenttinget, å gi all makt til sitt arbeidsutvalg i en forhandling med Schibsted-konsernet. Målet er å få på plass en avtale som gir studentene tilgang til betalingsartikler i fire av konsernets nettaviser: Aftenposten, Bergens tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger aftenblad. I bytte må studentene se målrettet reklame og registrere seg hos Schibsted.

Saksbehandlingen var planlagt utført på ti minutter, men tok nær en time. Motstanden kom av at Schibsted vil få enerett på å levere en slik tjeneste og at mange av avtalens vilkår ikke er fastsatt eller kunngjort. Kombinert med at Studenttinget ikke har gjort kommersielle avtaler før skaper dette usikkerhet rundt avtalens konsekvenser.

Linjeforeningenes sponsorinntekter

Avtalen skal finansieres av en sponsor. Denne vil få alle eksisterende annonser i avisene erstattet med annonser for seg selv. Vegard Saga, vararepresentant for fakultetet for informasjonsteknologi og elektronikk, var en av de som reagerte.

– Linjeforeninger selger eksponeringstid mot studentene. Dersom bedrifter får eksponering ved å gå gjennom Schibsteds løsning, står slike avtaler i fare, sier Saga, som også er medlem av linjeforeningen Abakus’ bedriftskomité.

– Jeg har tro på Arbeidsutvalget. Avtalen i seg selv er kjempebra, men det er noen smutthull som vi må unngå. Om alt går galt, kan en av linjeforeningenes hovedsamarbeidspartnere trekke seg ut fordi de ikke lenger får samme eksklusivitet. Dette vil være svært uheldig for mange linjeforeninger, som allerede er i en presset situasjon.

Fag- og forskningspolitisk ansvarlig i Arbeidsutvalget, Stein Olav Romslo, deler ikke Sagas bekymring for at sponsorinntektene kommer til å lide.

– Jeg tror ikke inntektsgrunnlaget til linjeforeningene på noen som helst måte er truet, sier Romslo til Dusken.no. – Linjeforeningene er uavhengige aktører i denne saken, og meg bekjent er det ingen av dem som har avtaler med mediehus.

Den endelige sponsoren er foreløpig ukjent.

– Schibsted har flere interesserte. Vi skal knytte oss til én enkelt sponsor, og avtalen kommer til å gi Studenttinget vetorett på hvem denne sponsoren er, opplyser Romslo.

Hastebehandling og manglende innsyn

Vetoretten er ett av få vilkår som representantene ble opplyst om i sakspapirene (STi-sak 22/16), som Saga mener ga lite innsyn i hva avtalen kom til å inneholde. Eivind Rindal, representant for fakultetet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, mener også at informasjonen var utilstrekkelig.

– Saksframlegget vi fikk var veldig mangelfullt og inneholdt ikke nødvendig informasjon om hva denne avtalen i praksis ville handle om og en entydig avgrensning av avtalens virke, forteller Rindal til Dusken.no.

Under møtet fremmet Rindal et forslag om at den endelige avtalen skulle behandles ved Studenttingets neste møte, til høsten. Arbeidsutvalget mente at Schibsted og NTNUs IT-avdelinger kunne komme til å trekke seg dersom forslaget ikke ble gjennomført snarest mulig, og det ble senere nedstemt.

– Jeg er generelt skeptisk til å skrive under avtaler med kommersielle aktører uten å kjenne innholdet eller rammebetingelsene fullt ut. Å legge press på en aktør om å holde ting hemmelig i forhandlinger og å forhaste seg er en strategi for å få en avtale vedtatt fort. Schibsted gjør ikke dette for å drive veldedighet; de gjør det fordi de har en klar målsetning om å tjene penger.

Blant tingene som Rindal etterlyser innsyn i er vilkårene i avtalen som Schibsted har med BI i Oslo, som ifølge studentavisen Inside har hatt tilbudet siden januar i år.

– De ville ikke dele ut en kopi av avtalen de har med BI i Oslo. Det er uheldig at Studenttinget ikke får se et eksempel på en slik faktisk avtale og forberede seg til møtet.

På spørsmål fra Dusken.no om hvorvidt de kommersielle konsekvensene av avtalen var utredet nok til at at Studenttinget kunne ta stilling til dem svarer Romslo:

– Det var viktigere å ta stilling til om Studenttinget kunne inngå en slik avtale. Da trengte man ikke mer info enn det som ble gitt i sakspapirene i går.

Eksklusivitet på uviss tid

Et vilkår som ble opplyst om på møtet er at avtalen kommer til å gi Schibsted eksklusivitet. Dette betyr at andre aviser og mediehus ikke vil kunne tilby studentene lignende tjenester. Dette gjør ikke Rindal mer velvillig.

– Man burde heller tegnet enkeltabonnement med flere aviser, slik at man ikke får de kommersielle bindingene og den målrettede reklamen. Dette kunne gitt et bedre tilfang av aviser som kan være mer aktuelle for studenter, som Dagens næringsliv, Klassekampen eller Vårt land, mener Rindal.

Arbeidsutvalget har vurdert andre mediehus, men har ikke vært i kontakt med dem.

– Vi ble kontaktet av Schibsted for noen måneder siden og har tatt det derfra. Vi kunne spurt studentene om hvilke mediehus de ønsket seg før de gikk videre, men har ikke bestemt oss for det i Arbeidsutvalget, forklarer Romslo.

På møtet ble alt fra to til ti år nevnt av Arbeidsutvalget som mulig varighet på avtalen. På spørsmål om hvorvidt utvalget har bestemt seg for en maksimal avtalelengde svarer Romslo at det ikke er tatt stilling til ennå. Varigheten bekymrer Rindal.

– Lang varighet kombinert med eksklusivitet kan gjøre det vanskelig å skaffe et bedre tilbud i fremtiden.

Studenttingets første kommersielle avtale

Ifølge Romslo er dette første gang en kommersiell avtale undertegnes av Studenttinget. Rindal mener dette er prinsipielt problematisk.

– Jeg er kritisk til at denne tegnes gjennom Studenttinget, som er et valgt organ, i stedet for å gå gjennom NTNU.

Ettersom saken nå er vedtatt i Studenttinget, er det opp til Arbeidsutvalget med assistanse fra NTNUs jurister om avtalen med Schibsted skal bli den første av sitt slag. Dersom partene skulle skulle komme til enighet, vil tilbudet sannsynligvis bli tilgjengelig til høsten.