Skjev kjønnsbalanse på psykologi

Psykologistudiet bærer preg av skjevhet i kjønnsfordelingen, og i år er prosentandelen gutter på 19. Av totalt 701 søkere ble 14 gutter og 60 jenter tilbudt studieplass. I det nye statsbudsjettet er det en økning på 25 nye studieplasser ved profesjonsstudier i psykologi, hvor NTNU får ti av dem.

Det har blitt diskutert ulike tiltak for å få en utjevning i kjønnsbalansen, og om den er et reelt problem i arbeidslivet. I motsetning til Universitetet i Oslo har ikke NTNU innført noen konkrete tiltak for å rekruttere flere gutter.

Lite, men godt miljø

Jakob Hardersen Prydz og Halvor Ullern er to av guttene i årets kull på profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU. Allerede første studiedag i august var det godt synlig at de var i mindretall. I faddergruppa til Prydz var det nemlig kun tre gutter, og han fant raskt ut at de aktivt måtte søke hverandre for å komme i kontakt.

— Jeg var klar over at det kom til å bli sånn da jeg søkte. Det har egentlig ikke vært noe problem. Vi har det jo hyggelig sammen vi guttene. Forskjellen her er at vi kun har én guttegjeng, mens det på andre studier er flere, sier Prydz.

De beskriver et godt miljø, samtidig som de uttrykker en bekymring over eventuelle frafall.

— Det går bra nå, men det som er kjedelig er at det blir så merkbart hvis noen av guttene slutter. Det spørs om vi er 14 stykker som går ut herfra om seks år, sier Ullern.

Ukjente konsekvenser

Professor og psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair ved Psykologisk institutt på NTNU mener at det er vanskelig å si akkurat hvorfor kjønnsfordelingen er slik den er blitt. Han opplever at mange bekymrer seg for hvilke konsekvenser det kan få at studiet har såpass få gutter, men det er lite enighet om akkurat hva disse konkrete bekymringene er.

— Jeg er enig i at det er grunn til bekymring dersom en konsekvens er at vi over tid blir dårligere til å hjelpe en viss gruppe mennesker. Dessverre er det gjort lite forskning på dette, så det er vanskelig å vite, sier Kennair.

Til tross for uvissheten omkring hva det er vi egentlig bekymrer oss over, stiller Kennair seg positiv til tanken om å få inn flere gutter på profesjonsstudiet i psykologi. Et tiltak han foreslår er å innføre psykologifaget tidligere i skolen.

— Jeg er tilhenger av at faget presenteres tidligere i utdanningsløpet, samtidig som at oppmerksomheten økes. Samtidig poengterer Kennair at det ikke nødvendigvis er kjønn som bør være hovedfokuset.

— Jeg vil gjerne se at det blir mer attraktivt for gutter å studere psykologi. Å rekruttere flere gutter i seg selv er en god ting, men dette bør være fordi guttene er genuint interesserte. Jeg opplever absolutt at vi har gode og egnede studenter i dag, uavhengig av kjønn, sier Kennair.

Kjønnskvotering nedstemt

Det er ved flere anledninger diskutert ulike tiltak for å få inn flere gutter på studiet, deriblant kjønnskvotering. I mars ble det vedtatt at rektor Gunnar Bovim ved NTNU etter hvert opptak skal vurdere om det er studieprogram hvor kjønnspoeng er nødvendig, også for å kvotere inn gutter.

På universitetet i Oslo har kjønnspoeng for gutter som søker psykologi blitt vurdert, men forslaget ble nedstemt. Kjønnspoeng er ikke problemfritt, da det blant annet kan skape debatt rundt andre underrepresenterte grupper.

— Det er viktig med bredde og variasjon blant psykologer. Men hva med kulturell bakgrunn og religiøs overbevisning? Jeg er ikke sikker på om kvotering er den beste løsningen, sier Prydz.

Høye karakterkrav

I mars i år arrangerte UiO den første guttedagen på Psykologisk institutt som et tiltak for å øke søkerprosenten av gutter. 100 gutter fra ulike videregående skoler ble håndplukket på bakgrunn av en søknad som inneholdt karakterutskrift og motivasjonsbrev.

Tiltaket fikk svært positiv respons, der ni av ti var svært fornøyde med opplegget, og sa guttedagen hadde gjort interessen for faget større, kunne Psykologisk institutt ved UiO melde i etterkant av arrangementet. Prydz og Ullern er derimot usikre på om dette tiltaket er tilstrekkelig. Ifølge Prydz er det trolig ikke kun mangel på motivasjon som er årsaken til overvekten av jenter, men også karaktersnittet.

— Jeg tror det kan skyldes et høyt karakterkrav. Det er antagelig flere gutter som søker, men ikke kommer inn. Ofte er vi kanskje det man kan kalle «late bloomers». Noen finner ikke ut hva de vil før det er for sent, sier Prydz.

Vil ha økt fokus på psykisk helse

Både Prydz og Ullern måtte ta opp fag for å komme inn på profesjonsstudiet. De fant nemlig ut at det var psykolog de ville bli først etter de hadde fullført videregående. De stiller seg positive til Kennairs forslag om å introdusere faget tidligere i skolen.

— Jeg kan ikke huske å ha hatt noe særlig om psykisk helse på ungdomsskolen eller videregående. Det er viktig at unge får mer kunnskap om dette, ikke bare fordi det kan motivere de som vil inn på profesjonsstudiet i psykologi, men også fordi mange unge sliter psykisk, sier Ullern.

Prydz legger til at det også kan bidra til å bryte ned tabuet rundt psykiske lidelser.

— Det er tross alt ganske vanlig med problemer relatert til psykisk helse, sier han.