TILRETTELEGGING FOR KONTAKT: Isabelle Gabarro og Maren Rotmo studerer master i råd­givningsvitenskap på NTNU, og skal lede prosjektet God Start dette semesteret. De ønsker å fokusere på tilrettelegging for de som ønsker å komme i kontakt med hverandre på campus eller i studie­hverdagen.

Små tiltak for en stor forskjell

Ensomhet blant studenter er et stadig tilbakevendende tema. Flere tiltak på campus skal nå gjøre det enklere for studenter å komme i kontakt med andre.

Publisert Sist oppdatert

I 2014 utførte studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim «Shot» - en omfattende undersøkelse for å kartlegge studentenes helse og trivsel. Én av seks studenter i Trondheim oppga at de sleit med ensomhet. Det gjør trondheimsstudentene til landets mest ensomme.

Les også: Ikke skjul ensomheten

AVKOBLING: Bordtennisbordet blir flittig brukt gjennom hele dagen. Studentene Magnus Runnerstrøm og Andrea Nistad bruker bordet nesten hver dag, og syns det er en fin måte å koble av på mellom forelesninger.

Pilotprosjektet «God Start» gjennomføres i regi av Sit, i samarbeid med NTNU. Prosjektet går over første del av høstsemesteret i år, og har som mål å redusere ensomhet blant studenter. Flere tiltak har allerede blitt satt i verk på Gløshaugen og på Dragvoll.

UTVEKSlNGSSTUDENT: Alena Macasová, (til høyre) er fra Tsjekkia og går sitt første semester på NTNU. Hun føler ikke det har vært noe problem å komme i kontakt med andre studenter.

Fra fadderuke til skolestart

Resultatet av denne undersøkelsen er noe av grunnen til at God Start ble startet. Maren Rotmo og Isabelle Gabarro går siste året på master i rådgivningsvitenskap på NTNU, og ble ansatt av Sit til å gjennomføre prosjektet. Vi møtes i Midtbyen for en prat, hvor de påpeker at overgangen mellom fadderuke og skolestart kan være vanskelig.

– Et sentralt fokus i dette prosjektet vil være å redusere ensomhet blant studenter. Vi vet at mange kan føle på at det sier litt «stopp» etter fadderuka, og at det kan være vanskelig å komme i kontakt med andre når skoleåret for alvor begynner, forklarer Rotmo.

Gabarro sier seg enig, og husker tilbake på samme følelse etter egen faddertid. Det ble vanskelig å holde kontakten med vennene hun fikk i fadderuka, og hun måtte gjøre en innsats for å komme i kontakt med andre studenter i egen klasse.

– Det kan være at mange er litt strenge med seg selv etter fadderuken, og tror at man da skal ha funnet «sine» venner. Slik er det ikke alltid. Man har ofte behov for å bli kjent med andre studenter, både i egen klasse og på tvers av studieretninger, forteller hun.

Studentlounge på campus

Gabarro presiserer at dette er et pilotprosjekt, og at de vil prøve seg fram på både Gløshaugen og Dragvoll, for å se hvilke tiltak som fungerer.

På Gløshaugen har det blant annet blitt arrangert frokoster med forskjellige bli kjent-leker, for at flere skal komme i kontakt med hverandre på tvers av studieretninger. Stripa på Gløshaugen har fått en «studentlounge», et åpent område med bordtennisbord, sjakk og brettspill, dekorert med blomster, og med puter og pledd i sofaene.

Sammen med Institutt for datateknologi og informatikk (Idi) har Sit bistått med frokost to fredager, hvor de informerte om at fredagene er satt av til at studentene kan arbeide med studiene og øvingsoppgaver.

– Her fikk studentene mulighet til å sette seg rundt gruppebord og jobbe sammen. Mange benyttet seg av denne muligheten, sier Rotmo og Gabarro.

Centre for Excellent IT Education (Excited) vil fortsette å spandere frokost noen fredager, og det vil også være studentassistenter til stede.

– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på prosjektet, både fra ledelsen, forelesere og studenter. Alt av samarbeid har vært preget av engasjement og initiativ fra alle parter, sier Rotmo.

På Dragvoll har det blitt satt fram brettspill og bøker på Cafe Sito. I tillegg har Sit bistått med enkel servering på infomøtet til Institutt for sosiologi og statsvitenskap (Iss) i starten av semesteret. De arrangerte ulike bli kjent-øvelser og informerte om hva studentene har til felles. Målet med dette var å bidra til at studentene følte de hadde noe felles med sine medstudenter, og bidra til økt tilhørighetsfølelse og tilknytning til egen klasse.

Det har nylig blitt bestemt at det også skal åpnes en studentlounge på Dragvoll i løpet av høsten. Ingen dato er så langt fastsatt, men Gabarro og Rotmo håper den står klar i oktober. Håpet er at studentlounger også kan dannes på andre campus på NTNU.

«Den gode ensomheten»

Prosjektet handler om tilrettelegging for de som ønsker å komme i kontakt med hverandre på campus eller i studiehverdagen. Gabarro påpeker likevel at det er forskjell mellom det å være ensom, og «den gode ensomheten».

– Alle vil nok føle på ensomhet en eller annen gang i livet. Det er helt normalt, og ikke en diagnose, men det kan for noen være en veldig tung og vanskelig følelse, sier Gabarro.

Målet er at God Start skal bidra til at mennesker som ønsker å komme i kontakt med andre mennesker skal få en arena hvor dette kan gjøres enklere og mindre krevende, enn å sitte to og to over en kopp kaffe. Så langt virker tiltakene å bli godt tatt imot av studentene.

– Jeg tror faktisk ikke jeg har gått forbi studentloungen en eneste gang uten at noen har vært der og brukt den, sier Gabarro.

Avkobling

Onsdag klokken 11.00 er det, som Gabarro sier, flere studenter i loungen på Stripa. Bordtennisbordet er veldig populært, og nå er det Magnus Runnerstrøm (25) og Andrea Nistad (23) som tar en kjapp match. De forteller at de bruker bordet nesten hver dag.

– Det er veldig greit å kunne koble av mellom forelesninger, og gjøre noe helt annet, sier Runnerstrøm.

I en av studentloungens sofaer sitter Alena Macasová, 23 år fra Tsjekkia. Alena flyttet til Norge for mindre enn en måned siden, for å studere på NTNU. Hun har ikke opplevd at det var vanskelig å komme i kontakt med andre studenter på campus.

– Jeg var med på det aller meste av opplegg i fadderuka, og syns det var veldig greit. Jeg ble kjent med mange, men vi mistet litt kontakten etter at fadderuka var over, forteller hun.

Det er dette tidspunktet i skoleåret prosjektlederne Rotmo og Gabarro har fokusert på, overgangen mellom fadderuka og skolestart. Heldigvis for Alena hadde hun ikke problemer med å bli kjent med andre studenter i sin klasse.

– Det gjelder å ta steget og snakke med folk. Jeg spurte folk i klassen om hjelp om jeg trengte det for eksempel, og ble kjent på den måten, sier hun.

Likevel roser Alena prosjektet, og utførelsen av studentloungen på Gløshaugen. Noe lignende har hun aldri sett på et campus før.

– Det er første gang jeg sitter her selv, faktisk. Jeg syns det er skikkelig kult. På skolen min i Tsjekkia hadde vi ikke noe som kunne minne om dette, smiler hun.

En tung følelse

Alena og vennegjengen har spist opp lunsjen og går videre. Det tar ikke mange minuttene før sofaen de satt i blir fylt opp av nye studenter. En guttegjeng benytter studentloungen til å gjøre en skoleoppgave. Ingen av dem visste at loungen var tilknyttet God Start, men tror et slikt opplegg kan ha god effekt på å redusere ensomhetsfølelsen blant studenter.

– Jeg tror det er viktig å snakke med andre utenom det typiske skolemiljøet. Å ha en plass å henge på som denne tror jeg kan gjøre det litt enklere å bli bedre kjent med andre, sier Ola Nystein (20).

Ved siden av han sitter klassekameraten Balder Bryn Morsund. Han studerte tidligere på Universitetet i Oslo, hvor han fant det vanskelig å bli kjent med andre studenter.

– Jeg følte litt på at jeg ikke hadde noen venner å gå til i friminuttene og henge med etter skoletid. Det var en tung følelse, forteller Balder.

Da han flyttet over til NTNU, ble det enklere. Han tok med seg erfaringene han gjorde seg i Oslo, og ble blant annet med i en linjeforening hvor han fort ble kjent med andre studenter.

– Jeg ble invitert av fadderne mine til å bli med i foreningen. Det handler mye om egen innsats også, man må tørre å ta kontakt og bli med på ting. Jeg er heller ikke så veldig sjenert, så jeg kan forstå at det kan være vanskeligere for noen, sier han.

Vil unngå fasitsvar

Samtidig som dette er en oppfordring til studentene å treffe andre, påpeker Rotmo og Gabarro at dette ikke er ment for å skape et sosialt press. De ønsker heller ikke å oppnå et ideal om hvordan studenter skal være i kontakt med hverandre.

– Vi ønsker å unngå et fasitsvar på hvordan studenter bør håndtere sin egen ensomhet, og huske at man opplever og løser dette individuelt, forklarer Rotmo og Gabarro.

Shot-undersøkelsen kommer ut hvert fjerde år, og Isabelle Gabarro og Maren Rotmo håper de i 2018 kan se en bedring når det kommer til studenter som oppgir at de er ensomme.

– Det er veldig vanskelig å si om vi kommer til å se en bedring, selvfølgelig. Det er ikke alltid så mye som skal til. Vi har troen på at små tiltak kan utgjøre en stor forskjell, sier Gabarro.

Powered by Labrador CMS