Snål frukt til en billigere penge

Bunnpris-butikker i Trondheim åpner for salg av deformert frukt og grønt. Dette kan bli en døråpner for større miljøgevinster og mindre priser.

Publisert Sist oppdatert

Kommunikasjonsansvarlig Anne Marie Schrøder i ForMat synes konseptet til Bunnpris er en god ide, og håper at det vil slå an i resten av landet.

Fakta

MATFAKTA:

  • ForMat er en organisasjon som kartlegger matsvinn, utvikler verktøy for aktører i matbransjen og arbeider med å utvikle tiltak som minker matsvinnet i Norge.
  • Nordmenn kaster 46,3 kilo per person i gjennomsnitt i 2013. - 230 000 tonn totalt i året.

– Det kastes for mye mat i Norge. Det totale matsvinnet i Norge tilsvarer utslippene til 160 000 biler, sier hun.

På verdensbasis kastes en tredjedel av all mat som blir produsert og Schrøder forklarer at dette utgjør så mye som 30 prosent av klimautslippene. Dette skjer først og fremst fordi det er for mye dårlig planlegging og for lite kunnskap om emnet.

– Det er positivt at butikkene blir mer bevisste på kasting av mat, men også forbrukerne kan bli flinkere. Et eksempel er at maten ikke trengs å kastes selv om den er utgått på dato, med visse unntak vel og merke, sier Schrøder.

Matansvarlighet

Kjøpmann Rune Langlie ved Bunnpris i Tonstad er en av mange ansatte som har sett seg lei av at brukbar mat blir kastet, kun fordi de ikke er estetiske nok. Bunnpris har som følge av kjøpmennenes engasjement valgt å sette fokus på matsvinnet i Norge og øke miljøbevisstheten rundt dette.

– Det er viktig at vi nå kan gi et slikt tilbud, for da kan forbrukerne gjøre et aktivt valg selv, sier Langlie.

Han tror også at dette framstøtet fra Bunnpris vil slå godt an hos studenter som tenker på både pris og miljø. Det vil gi en situasjon hvor man slår to fluer i en smekk, der man både sparer miljøet og sin egen lommebok, forteller han.

– Prisene på frukt og grønt er allerede satt ned på grunn av deres deformerte utseende. Derfor kan man tilby noe med akkurat samme næringsinnhold til en lavere pris enn den originale, sier Langlie.

Størrelsen teller

Hendelsen som motiverte Rune Langlie og noen kjøpmenn til å gjøre noe med matsvinnet har sitt utgangspunkt i en bonde på Oppdal. Han hadde viet tid og ressurser på å dyrke poteter, men dessverre fikk potetene aldri se middagsbordet. Bonden ble nødt til å pløye ned en hel avling bare fordi de ikke kunne innfri det gitte kravet på størrelse.

– Vi har blitt litt for kresen når det kommer til mat. Det virker også som at det er for mange krav til hvordan en potet skal se ut, forteller han.

Anne Marie Schrøder sier at det er viktig at matbransjen legger til rette for riktig adferd i butikk, men at også forbrukerne må være villige til å ofre noe for å redusere matsvinnet.

– Vi må senke kravene til utseende så lenge kvalitet og smak er bra. Vi kan ikke fokusere så mye på datoer som man gjør nå. Dessuten må vi bli flinkere til å utnytte hele råvaren, og ikke etterspørre bare deler av den, sier Schrøder.

Powered by Labrador CMS