Snur hjerneflukten

INTERNASJONAL UTDANNING

I det gamle Jugoslavia var det store og tunge industribedrifter som ga forskingsoppdrag til utdanningssektoren i regionen. Under krigen stoppet det opp for de store bedriftene.

– Oppløsningen av Jugoslavia gjorde at utviklingen av teknologisk utstyr stagnerte fordi de store bedriftene ikke lenger fikk noen oppdrag. Dette har resultert i at kunnskapsinstitusjonene har opprettholdt et høyt nivå på teoretisk utdanning, men sakket akterut på praktisk anvendelse av kunnskapen, forteller Aleksandar Milovic.

Milovic kommer opprinnelig fra Serbia, og har jobbet fast i SINTEF siden 2003. Han er nå i ferd med å fullføre en doktorgrad ved NTNU.

– Hjerneflukt er et stort problem i tidligere Jugoslavia. Jeg er selv en representant for denne tendensen. Det er vanskelig å finne relevante jobber for de med høy utdanning, og de få jobbene som finnes er stort sett dårlig lønnet, sier han.

God utdanning, få jobber

Før konfliktene på nittitallet hadde store deler av Balkan god økonomi og sterke utdanningsinstitusjoner.

– Makedonia og resten av Balkan har lenge hatt en høyt utdannet befolkning, og en kultur preget av samme rasjonalitet som oss. Dette gir grunnlag for å drive bistand med et annet fokus enn i for eksempel Afrika og Asia, forteller forskningssjef Anders Stølan i SINTEF.

– Opprinnelig var også økonomien i mye større grad konkurransedyktig internasjonalt, fordi Jugoslavia ikke var medlem i Warszawapakten. Makedonia hadde en av de mest åpne økonomiene i østblokken, utdyper Milovic.

SINTEFs oppgave i Makedonia er i stor grad å fjerne strukturelle hindringer for de med høyere utdanning, slik at økonomien igjen kan blomstre.

Mer praktisk utdanning

Utenriksdepartementet har siden nittitallet i gjennomsnitt gitt 800 millioner i årlig bistand til de landene som utgjorde det gamle Jugoslavia. I begynnelsen besto dette i hovedsak av humanitær hjelp, men etter hvert har fokuset blitt flyttet til fattigdomsbekjempelse gjennom sysselsetting.

Det er dette som er bakgrunnen for at Utenriksdepartementet og SINTEF så et potensial for samarbeid i regionen. Det begynte med Makedonia i 2002, men satte raskt preg på bistanden til resten av regionen.

– For å gi studenter en mer praktisk tilnærming setter SINTEF sammen grupper med egne eksperter, lokalt ansatte, studenter og stipendiater som får i oppdag å løse praktiske utfordringer i bedriftssammenheng, forteller forskningssjef Stølan.

På denne måten får studenter prøve ut kunnskapen i arbeidslivet, og kan slik bruke utdanningen sin til å bedre den økonomiske situasjonen i landet.

Lukkede bedrifter

Milovic forteller at den tidligere ustabile situasjonen i regionen har bidratt til en veldig lukket bedriftskultur, hvor man bruker de ressursene man har internt, og er kritisk til å åpne opp for ny kompetanse.

– I stor grad handler dette om å åpne opp de små og mellomstore bedriftene. Det er ikke tradisjon for å bruke folk med kompetanse innenfor ledelse og teknologi i de små- og mellomstore bedriftene.

De mindre bedriftene er i tillegg i stor grad skeptiske til spesialisert kunnskap på grunn av det tette båndet som har vært mellom utdanningsinstitusjoner og de store bedriftene.

– Mange bedrifter oppfatter SINTEF som en kvalitetsgaranti, og er derfor mer positive til å ta imot studenter som er involvert i våre programmer, forteller Stølan.

Å åpne bedrifter er viktig for at studenter skal få relevante jobbmuligheter i Makedonia. Det bidrar til en synergieffekt som gir utvikling og ekspansjon i de enkelte bedriftene, og slik skapes enda flere relevante jobber. Dessuten gir det studentene anledning til å finansiere studiene med relevante deltidsjobber.

– Studenter i Norge må kanskje også jobbe for å få endene til å møtes, men i det gamle Jugoslavia er deltidsjobb den eneste måten å finansiere høyere utdanning, sier Stølan.

Hjelp til oppstart av egen bedrifter

For to år siden startet SINTEF en bedriftsinkubator i Tuzla i Bosnia-Hercegovina. Inkubatoren er en hjelpeinstitusjon hvor ungdom mellom 18 og 28 år får tilgang på rimelige næringslokaler og eksperthjelp til å virkeliggjøre egne forretningsideer. Etter suksessen i Tuzla opprettet de i høst en tilsvarende institusjon i Makedonias hovedstad Skopje.

– Vi observerte at flere unge forsøkte å starte opp bedrifter, men slet med å utvikle det til noe mer enn en- og tomannsforetak. Studenter som er med på våre prosjekter, med en mer praktisk tilnærming til teoretisk kunnskap, oppdager ofte behov som ikke er tilfredsstilt i det lokale næringslivet. Slik får de forretningsideer som de trenger hjelp til å komme i gang med, forteller Stølan.

Inkubatorene er effektive på flere måter.

– De ulike bedriftene som opprettes kan dra nytte av hverandre og samarbeider hvis de får henvendelser om store og krevende leveranser. Et godt fagmiljø gir også synergieffekter og innovative prosesser på tvers av de ulike bedriftene, forklarer Stølan.

Det eksisterende lokale næringslivet har ambisjoner om å bygge en forskningspark knyttet til inkubatoren i Skopje, og Stølan legger ikke skjul på at det også er strategisk for SINTEF å etablere gode kontakter i et slikt framvoksende fagmiljø i Europa.

Korrupsjonsfri sone?

– Da de som deltok i inkubatoren i Tuzla ble spurt om hva som var viktigst, var svaret tydelig: En korrupsjonsfri sone. Makedonia preges av en korrupt kultur og er infisert med at man må gjennyte en tjeneste med en annen tjeneste for familiemedlemmer eller venner. Den korrupte kulturen opprettholdes av lave lønninger i offentlig sektor, forteller Stølan.

– Det er veldig viktig at det er unge folk som leder inkubatorene fordi det trekker til seg andre unge som vil unnslippe de korrupte holdningene hos etablissementet, forklarer Milovic.

– De som deltar vet at de er der på grunn av kunnskapen de besitter, og noe annet ville ødelagt miljøet, legger han til.

– Holdningene hos de over 35 år preges av arvegods fra kommunismen. De sitter og venter på at ting skal skje rundt dem. De er skremt fra å ta på seg noe ansvar, og er vant til å forholde seg til et hierarki hvor det er én hjerne og resten utfører ordre.