«Sovende» paragraf kan redde Marie Amelie

Det er Utlendingsloven paragraf 38 – som omhandler utvising av skjønn i saksbehandlingen av asylsøknader – som kan avgjøre Marie Amelies skjebne. Ekspert i europeisk asyl- og flyktningerett Dr. juris Vigdis Vevstad ved Institutt for samfunnsforskning mener at paragrafen knapt er i bruk i praksis.

– Denne paragrafen har man slått beina under fordi man kun vektlegger det som står om innvandringspolitiske hensyn. Loven for å gi Maria Amelie opphold finnes der, men man påberoper seg istedet argumentet om likhet for loven, sier Vevstad.

Vevstad satt selv i utvalget som høsten 2004 la frem forslag til ny utlendingslov, og har lenge vært tilknyttet Utlendingsnemda (UNE) som lekmannsvalgt.

– Jeg reagerer veldig sterkt på at regjeringen sier at det ikke finnes noen lov som kan gi Maria Amelie opphold. Det gjør det. Etter min mening bør regjeringen utarbeide en forskrift som viser hvordan loven om skjønn skal utøves, sier Vevstad.

Regjeringen påvirker UNE

Justisdepartementet og regjeringen kan ifølge den samme lovparagrafen ikke instruere UNE om avgjørelsen i enkeltsaker, lovtolking eller skjønnsutøvelse. Dersom UNEs praksis har forandret seg som en følge av regjeringens forventninger til nemda, er det nettopp en slik påvirkning som har skjedd.

– Man kan fint gi opphold til en person av sterke menneskelige grunner, men denne paragrafen som det snakkes om er svært restriktiv i praksis. Jeg mener UNE tolker paragrafen slik de tror at politikerne vil at de skal tolke den. Skjønnsrommet har med andre ord blitt snevret voldsomt inn ettersom regjeringens asylpolitikk har endret seg, sier Vevstad.

Som en følge av det massive folkeengasjementet i etterkant av pågripelsen har det blant stortingspolitikere nå vært snakk om en endring i lovverket.

– Min påstand er at man i denne saken fint kan anvende det lovverket som allerede finnes. I paragraf 38 i Utlendingsloven gis det rom for skjønn, som gir anledning til å prøve saken individuelt. I UNEs begrunnelse for hvorfor hun blir sendt ut bruker de argumentet om innvandringspolitiske hensyn, sier Vevstad.

– Urettferdig og provoserende

Vevstad får støtte fra generalsekretær Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Også hun mener at regjeringen tar grunnleggende feil.

– Regjeringen bør påpeke at UNE tolker dagens lovtekst for strengt og kreve ny behandling hvor tilknytning til riket tillegges reell vekt. I tillegg må regjeringen utforme en ny forskrift som gjør det klart at såkalte innvandringsregulerende hensyn ikke automatisk skal gå foran alle andre hensyn, sier Austenå.

Ifølge Austenå har saksbehandlingen mot Maria Amelie vært både urettferdig og provoserende.

– I vurderingen fra UNE sier de at hun har en særlig tilknytning til landet, men at dette ikke tas hensyn til fordi familien hennes ikke overholdt utreiseplikten. Her tar man ikke hensyn til det som er hennes individuelle situasjon, og dette må regjeringen ta ansvar for. Når de sier at alle skal ha en individuell behandling må den faktiske situasjonen vurderes, sier Austenå.

– Ikke dekning for påstand

– Det er ikke dekning for Vevstads påstand. Det skal svært mye til før tilknytning gjennom ulovlig opphold, og eventuell utdannelse og arbeid som er tatt i den forbindelse vil ha gjennomslagskraft for voksne utlendinger i avveiningen mot innvandringsregulerende hensyn, sier spesialrådgiver Ketil Larsen i UNE.

Han fremhever at tilknytning som har skjedd gjennom ulovlig opphold i landet altså ikke teller med når UNE ser på søkerens tilknytning til landet Norge.

– Ulovlig opphold for voksne har liten betydning etter praksis, og UNE så ikke grunnlag for en annen vurdering i hennes tilfelle, sier Larsen.

Han understreker at oppholdstid og skolegang kan ha betydning for om mindreårige skal gis oppholdstillatelse, men at en tilsvarende bestemmelse ikke er gitt for voksne.

– Det er et politisk spørsmål hvilke regler som skal gjelde og om de som gjelder bør endres, sier Larsen.