Splid om nytt studentdemokrati
Studentlederne i Gjøvik og Ålesund reagerer på at Studenttinget ved NTNU økte egen representasjon bak ryggen deres. — Forstår at Gjøvik føler seg snytt, sier leder Jone Trovåg.
Studentledere ved de fire utdanningsinstitusjonene som skal utgjøre det nye NTNU har den siste tiden jobbet med å få på plass et studentdemokrati fra 2016. Den oppsatte arbeidsgruppen ledes av Studenparlamentsleder Morten Djupsdal på Høgskolen i SørTrøndelag (HiST). Gruppen foreslo i en innstilling at studentorganet skal bestå av 25 studenter. Høgskolen i Ålesund (HiÅ) og Høgskolen i Gjøvik (HiG), skulle ifølge innstillingen få to studentrepresentanter hver til den nye sammensetningen.
Studentparlamentene ved HiG og HiÅ skal fortsette sin drift i 2016, mens HiST sitt avvikles ved årsskiftet.
På det forrige studenttingsmøtet i Trondheim, da spørsmålet om studieforskriften ble tatt opp, økte derimot Studenttinget det totale mandattallet til 31. Dette uten at de øvrige utdanningsinstitusjonene var klar over at studentantallet skulle bli diskutert. HiÅs og HiGs representanter forble låst, og NTNU fikk derfor økt sin representasjon.
Demokratisk uheldig
— Vi i Gjøvik føler ikke at vi ble helt riktig representert. Jeg var selv med i arbeidsgruppa som foreslo 25 mandater, med to represententer fra HiG og to fra HiÅ. Det jeg reagerer på er at de etter Studenttingsmøtet låste de fire representantene fra HiG og HiÅ. Det er demokratisk uheldig, sier Studentparlamentsleder Ole-Jacob Oosterhof ved Høgskolen i Gjøvik.
Oosterhof understreker at det ikke er økningen av mandattallet han er skeptisk til, men at HiG og HiÅ ble stående igjen med like mange som før økningen, og dermed lavere grad av representasjon.
— Jeg vil tro at NTNU følte de mistet en del makt med at vi kom inn sammen. Det er naturlig at de ville øke tallet.
Oosterhof mener for øvrig studentpolitikerne fra HiG har hatt god representasjon i arbeidsgruppa. På studentingsmøtet da antallet ble endret var det ingen til stede fra HiG eller HiÅ.
— Det er veldig dumt. Hadde jeg visst det ble som det ble, hadde jeg påpekt det, sier han.
— Høres merkelig ut
Nestleder Mathias Mjærum i Studentparlamentet i Ålesund er enig med Oosterhof i at HiG burde fått flere representanter. Han mener derimot at det største problemet er måten det ble gjort på. Verken studentlederen ved HiG eller HiÅ var klare over at antallet på det nye studentorganet skulle stemmes over. Mjærum vedgår at måten det ble gjort på høres merkelig ut.
— Vi studentledere må ta mye av skylda på vår kappe. Det har vært dårlig kommunikasjon, og det er liten tvil om at studentrepresentanter for HiG og HiÅ burde vært til stede på det møtet.
På studentingsmøtet var planen at den omstridte studieforskriften skulle bli tatt opp, men ikke at det skulle stemmes over antall studentrepresentanter for studentdemokratiet ved ny-NTNU.
– Spørsmålet ble likevel tatt opp, og vi fikk ikke ytret noen mening om det.
Mjærum mener studentene ved HiÅ er godt nok representert, men at Gjøvik burde vært tildelt en representant til etter at antallet ble økt til 31.
Blir omkamp
Leder Jone Trovåg i Studenttinget ved NTNU sier at de andre studentlederne var invitert til det aktuelle møtet, og at de fikk sakspapirene der møteordenen var redegjort for.
— De var nok ikke inneforstått med at innstillingen kunne bli endret på. Det er dårlig kommunikasjon, og vi tar selvkritikk på dette.
Trovåg sier han forstår at Gjøvik føler seg snytt.
Forstår du hvis de andre studentlederne føler at Studenttinget ved NTNU førte dem bak lyset?
– Ja, det forstår jeg absolutt.
Han innrømmer at Studenttinget ved NTNU har et ekstra ansvar for at resultatet ble så som det ble. Videre forteller han at det ble gjort i beste intensjon. Grunnen til at representasjonen til HiÅ ble omgjort til studenttall var for å øke deres representasjon. Ved det andre alternativet hadde de bare endt opp med én representant.
Trovåg sier han skal foreslå å gjøre om på intensjonsvedtaket, men at det er umulig å si hva utslaget blir.
— Det blir nok omkamp, noe som ikke er så heldig, sier han.
Det er bare Studenttinget ved NTNU som skal stemme over en endring av intensjonsvedtaket. Trovåg mener det er en konsekvens av hvordan prosessen har blitt.
Forstår frustrasjonen
Parlamentsleder på Høgskolen i Sør-Trøndelag og sekretær i arbeidsgruppen som jobbet med det nye studentdemokratiet, Morten Djupdal, var grunnet sykemelding heller ikke klar over at Studenttinget på det aktuelle møtet stemte over antallet i det nye studentorganet.
Han understreker at det bare var et intensjonsvedtak, men tar på vegne av arbeidsgruppa selvkritikk og sier han forstår frustrasjonen i Gjøvik.
Djupdal mener situasjonen skyldes at prosessen startet for sent. Han sier det burde vært lagt opp til en ordentlig høringsrunde hos alle de respektive studentparlamentene.
— Det hadde vært hensiktsmessig å starte prosessen tidligere, men det viktigste for oss på dette tidspunktet var å få på plass et fungerende studentdemokrati fra 2016, sier Djupdal.
Han sier han har forståelse for at Studenttinget gikk inn for å øke antallet.
— Det var første gang dette ble diskutert, og jeg forstår at Studenttinget ønsket å påvirke, selv om det er uheldig, sier han.
Djupdal påpeker at han ikke vil legge skylden på Studenttinget ved NTNU.
