Stiller seg kritisk til visjonene om NTNU

Etter et halvt år er endelig rapportene om NTNUs fremtid klare. Både Kunnskapsdepartementets konseptvalgutredning (KVU) og Visjonsrapporten fra NTNU ble lagt frem fredag 31. januar. Konklusjonene var klare fra begge parter, de anbefaler en samlokalisering av campus.

Ved en eventuell samlokalisering har begge rapportene tatt utgangspunkt i to hovedalternativer. Enten en kompakt løsning, med hele campus rundt og ved Gløshaugen, eller en sentrumsorientert løsning, men universitetsbygg langs Elgesetergate, mot Øya og Kalvskinnet.

Dragvoll er en ressurs

Historiestudent og studenttingsrepresentant Rune Frøhaug sier til Under Dusken at han er skeptisk til en samlokalisering, og mener de ekstra ressursene dette vil kreve heller kunne vært brukt andre steder.

– Når ble egentlig Dragvoll en belastning for NTNU?, spør han.

Med den geografiske beliggenheten og utbyggingsmulighetene man ikke har i byen, mener Frøhaug at man heller må se på Dragvoll som en ressurs.

– Hvis samlokaliseringen fører til at man senere blir nødt til å opprette nye institusjoner rundt om i byen, virker det jo mot sin hensikt, sier Frøhaug.

Han mener at med samlokaliseringen vil man uansett slite med plassmangel. En sentralisert løsning rundt Gløshuagen vil likevel være en bedre samlokaliseringsløsning enn å bygge mot Elgesetergate, med tanke på å kombinere fag fra ulike fagområder.

– Man kan ikke uten videre gå fra Tempe til Realfagsbygget mellom forelesninger, og da er man jo like langt, sier Frøhaug.

Gir ikke automatisk tverrfaglighet

Frøhaug er ikke overrasket over at begge rapportene konkluderte i en anbefaling av samlokalisering av campus.

– Dette er nok en visjon for hva som er best for studentene, uten helt å se realitetene, sier han.

Han tviler på at en felles campus vil gjøre at universitetet uten videre blir mer tverrfaglig, og fjerne dagens tanker om «gløsinger» og «dragvollinger».

– Det er ikke nødvendigvis de ulike campusene som skaper denne typen skiller, men heller holdninger både blant studenter og ansatte, sier Frøhaug. Han mener det dreier seg om tilhørighet til fagområdet, og at denne ikke viskes ut med det første.

– NTNU er jo på vei til å videreutvikle fjernundervisningstilbudet sitt, og hvis man kan ta enkeltfag over nett blir jo i grunnen lokasjonen irrelevant, sier Frøhaug.

Det beste for alle

Prosjektleder for KVUen Erik Spilsberg fra Rambøll sa under presentasjonen at Rambøll har lagt vekt på hva som er best samfunnsøkonomisk.

– Vi ser på hva som er best for Norge som helhet, ikke bare universitetet, kommunen eller regionen, sier han.

I den samfunnsøkonomiske vurderingen ser det ut til at en samlokalisering kommer til å bli to til tre milliarder dyrere enn en videreutvikling av Dragvoll. Spilsberg understreker at dette riktignok ikke er medregnet eventuelle inntekter fra salg av Dragvoll, fordi det ikke er å regne som et finansieringsforslag.

– Vi har foretatt en slags kostnads-/virkningsanalyse, i og med at det er mange positive aspekter som er vanskelig å beregne i form av direkte kostnader, sier han.

Ifølge Rambølls rapport vil samlokalisering gi et bedre grunnlag for tverrfalighet, en tettere tilknytningt til byen og næringslivet, og bidra til en sterkere felles identitet blant studenter og ansatte.

Vekt på attraktivitet

Visjonsrapporten er utarbeidet ved NTNU, og representerer universitetets egne tanker om fremtiden, uavhegning av KVUen. Prosjektleder Tore Haugen sa under presentasjonen at selv om visjonsgruppa kom frem til en samlet anbefaling, er det fortsatt mye arbeid som må gjøres videre.

– Vi vil gjøre NTNU attraktivt for de beste studentene, professorene og forskerne, og har tatt utgangspunkt i universitetets strategi om å bli internasjonalt fremragende, sier han.

Haugen tror at det vil bli andre arealbehov for fremtidens campus, og at mye vil bli anderledes enn slik det har vært de siste 30 årene.

– Den digitale hverdagen gjør allerede nå at vi jobber nesten når som helst, og campus må dermed kunne bli en arbeidsplass der studenter kan møtes hele døgnet, sier han.

Campus vil ikke dø

Tidligere studenttingsleder Simon Utseth Sandvåg var en del av visjonsgruppa, og under presentasjonen av rapporten gjorde han det klart at han stiller seg bak anbefalingen om samlokalisering. Han mener en samling av campus vil gjøre NTNU til et bedre og mer attraktivt universitet.

– Målet må være at studenter skal komme hit fordi de vil studere ved NTNU, ikke bare fordi de vil studere i Trondheim, sier Sandvåg.

Han mener det er viktig å ha tro på muligheten for et mer tverrfaglig og samlet universitet, og har ingen tro på at den digitale fremtiden kommer til å gjøre campus overflødig.

– Selv om vi i dag har internett og muligheten til å lese hjemme, er det fortsatt kø i kantina, og lesesalene er fortsatt fulle i eksamensperioden, sier han.

En politisk avgjørelse

Rektor Gunnar Bovim ved NTNU understreket at dette til slutt er et politisk valg som angår hele landet, og at det ikke er universitetet selv som avgjør hvorvidt vi får en samlokalisering eller ikke.

– Den typen konseptvalgutredning som nå er foretatt i regi av Kunnskapsdepartementet er vanligvis ikke et offentlig dokument, men interessen fra publikum har vært så stor i denne saken at de har valgt å offentliggjøre den, sier han.

Nå når KVUen er lagt frem, skal en uavhengig kvalitetssikring, KS1, gjennomføres, forhåpentligvis i løpet av høsten. Først når denne er klar vil saken gå videre til Stortinget.