Store avvik i referansegruppesystemet

I en tidligere utgave av Under Dusken sier seniorrådgiver ved utdanningsstaben til NTNU, Ole Kristen Solbjørg, at referansegruppene er studentenes ansvar. Systemet er avhengig av studenter som engasjerer seg og møter opp. Den siste tiden har Studentrådene gjennomgått databasen for rapporter og funnet ut at rundt 60 prosent av emnene som ble gjennomført ved NTNU i 2015 ikke har emne-eller referansegrupperapport. Gjennomgangen er så langt kun gjort på fire av syv fakultet. Det dårligste fakultetet har over 80 prosent avvik i systemene deres.

Vil endre systemet

Fakultetstillitsvalgt ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Magnus Johannesen, vil forklare de høye avvikene med at det er systemet i seg selv det er noe galt med, og ikke emneansvarlige eller studenter.

– Man ser at det ikke fungerer og jo mer det svikter, jo mindre gidder man å prøve. I stedet for å legge vekt på det som ikke fungerer, vil vi prøve å komme med konstruktive forslag til hvordan det kan fungere, sier Johannesen.

Han mener det finnes andre systemer som lettere kan legge til rette for engasjement hos både studenter og forelesere.

– Det burde ikke nødvendigvis være helt likt for alle emner, noen er større enn andre og burde kreve mer. Men et godt sted å starte er for eksempel å gjøre emnerapportene mer tilgjengelige for studentene, sier Johannesen.

Han legger til at han mener disse rapportene burde gjennomgås på første møte med referansegruppa så man kan se hva som ble gjort året før. På den måten vil emneansvarlig bli mer oppmerksom på rapportene og det vil skape insentiver for at det gjøres på en best mulig måte.

Bakgrunnen for engasjementet til arbeidsgruppen ved Studentrådene er at de selv har sett hvor dårlig det har fungert til tider, og har dermed lyst til å endre den negative trenden de mener har oppstått. Johannesen viser til et konkret system han mener kan bli begynnelsen på noe optimalt.

– Hvis man innfører spørreundersøkelser for hvert emne, og krever at emneansvarlig ser gjennom for å anslå «stemningen» blant studentene, vil man muligens komme langt. I tillegg kan instituttleder få tilgang til de samme svarene, da blir systemet også mer transparent, sier Johannesen.

Ønsker null prosent avvik

Ole Kristen Solbjørg ved NTNU sier at målet selvfølgelig er at det blir null prosent avvik i rapportene til emnene.

– Vi vil selvfølgelig ha rapporter i alle emnene som blir tilbudt, men det kan ta tid fordi systemet må bli forankret, sier Solbjørg.

Han legger til at de hele tiden jobber med å implementere systemet, men at de kan gjøre endringer for å få ned avvikene.

– En potensiell funksjon kan være at man vil se hvor stor prosentandel av emnene som har rapporter når man går inn på nettsiden til fakultetet. I tillegg vil vi oppdatere nettsidene med videoer og framgangsmåter slik at det kan bli klarere både for studenten og emneansvarlig om hvordan man får mest mulig ut av referansesystemet, forklarer Solbjørg.

Han mener det viktigste er at de som sitter i en referansegruppe ser endringer i løpet av et semester og da spiller ikke nødvendigvis rapportene så stor rolle.

– Hvis en referansegruppe skal fungere best, vil den første utfordringen være å få kommet i gang tidlig slik at man har mulighet for å endre noe i det hele tatt. Dialog er nok det viktigste i disse situasjonene, sier Solbjørg.