Større andel ensomme studenter

Tekst: Caroline Antun og Frigg Alsaker

Ifølge Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (Shot) 2018 har det de siste årene vært en betydelig økning av alvorlige psykiske plager blant studenter. Angst, depresjon, ensomhet, selvskading, og selvmordstanker er noen av utfordringene som kommer frem i undersøkelsen. Ensomhet er et utbredt problem i studentmiljøer over hele landet. Likevel oppfattes ensomhet ofte som flaut og skambelagt å snakke om, og flere lider i stillhet. Høye krav til seg selv og forestillinger om en perfekt studenttilværelse gjør at mange ikke tør å være åpne om det som er vanskelig. Større åpenhet rundt mental helse kan derimot gjøre det lettere for flere å prate om utfordringene sine.

Les også: Fire på campus om ensomhet

«Overgangsensomhet»

Ifølge helsesøster Monica Brun Løkkeberg i Sit opplever de aller fleste motgang en gang i livet. Hun sier det er normalt å kjenne på ensomhet, spesielt i overgangsfasen fra ungdom til ung voksen. Studentene er i en sårbar periode av livet med mye endring, noe som kan være vanskelig for mange.

– Veldig mange har denne «overgangsensomheten» i begynnelsen av skoleåret. Mange har nettopp flyttet fra familie og venner til et nytt sted. Man kjenner kanskje ingen fra før og for første gang i livet skal man klare seg alene og bli selvstendig, sier Løkkeberg.

Julie (22) kjenner seg igjen i det Løkkeberg sier. Da hun begynte som student i Trondheim for to år siden synes hun det var vanskelig å finne seg til rette. Hun var mye alene den første tiden.

– Jeg synes det var vanskelig fordi jeg ikke kjente noen her fra før. Jeg var litt med i faddergruppa i starten, men følte ikke at jeg passet så godt inn i gjengen. Det ble litt «klikkete», så til slutt lot jeg være å møte opp, forteller hun.

Julie tror det kan være vanskelig for studenter som går i store klasser å finne seg venner i starten. Selv synes hun det var utfordrende å finne venner i store forelesningssaler med 300 studenter. Hun mener det er viktig å legge opp til mer sosiale arrangementer utenom studiet og dele opp i mindre grupper og klasser, slik at det er lettere å bli kjent.

– Jeg hadde noen å være sammen med på forelesning, men det var bare to timer, fire ganger i uka. Bortsett fra det var jeg egentlig bare alene, sier Julie.

Den beste tida i livet?

For Julie ble ensomhetsfølelsen stor og det ble en påkjenning å ikke ha noen å prate med. Det gjorde at hun isolerte seg enda mer.

– Når jeg var hjemme følte jeg meg alene og ble litt tiltaksløs.Jeg hadde ikke lyst til å lese til eksamen eller gjøre noe som helst. Jeg ville bare være inne, forteller hun.

– Studietida er forbundet med en sosial tid hvor man får venner for livet. Det kan være lett å glemme at det tar tid å bygge opp nære relasjoner.

Julie opplever at det ikke er aksept for å prate om ensomhet i dagens samfunn. Hun fortalte ingen om hvordan hun hadde det. Det føltes som at hun hadde mislyktes med studenttilværelsen, og det var flaut å fortelle til andre.

– Studietida skal jo være en sosial tid. Det er jo da du skal få deg masse venner og kjæreste. Når du ikke klarer det, så føler du på en måte at du har feilet.

Julie påpeker også hvor vanskelig det kan være å komme inn i studentmiljøet igjen hvis man først har falt utenfor.

– Det er vanskelig å si til noen du ikke kjenner så godt at du føler deg alene og gjerne vil bli med i vennegjengen deres. Man kan liksom ikke invitere seg selv, så hvis man ikke blir invitert så er man på en måte «fucked».

Ifølge Shot er Julie langt ifra den eneste som har følt på ensomhet. Løkkeberg tror dette kan skyldes høye forventninger. Studietida omtales av mange som den beste tiden i livet og de fleste gleder seg til å ta del i studentfellesskapet. I realiteten kan det være vanskelig å skape nye relasjoner, og mange ender opp med å føle et tomrom.

– Studietida er forbundet med en sosial tid hvor man får venner for livet. Det kan være lett å glemme at det tar tid å bygge opp nære relasjoner.

Løkkeberg forteller at fadderuka kan være et fint tiltak for å inkludere nye studenter og bidra til at folk blir en del av studentfellesskapet. Når fadderuka er slutt kan derimot hverdagen komme litt brått på. Hun tror flere kan kjenne på skuffelsen over å ikke ha funnet den ene gode vennen i løpet av disse to ukene, noe mange ønsker.

Dag Øivind Antonsen fra Mental Helse Trondheim er kritisk til fadderuka og forventningene den skaper. Han tror fadderuka kan gi inntrykk av at alt er bedre enn det kanskje føles for mange.

– Jeg tror fadderuka kan skape en illusjon av den perfekte studietilværelsen, noe som kan gi enkelte plager i ettertid. Det trenger ikke bare være positivt å ha det veldig bra i en kort periode, hvis alt raser sammen i ettertid, mener han.

Perfekt og uoppnåelig

Shot viser også at mange studenter skårer høyt på perfeksjonisme, på tvers av kjønn, alder, og region. Dette innebærer høye krav, et ønske om å være best, og stor frykt for å feile. Halvparten av studentene svarer at de alltid, eller svært ofte, har veldig høye krav til seg selv.

Antonsen tror disse kravene kan ha mye av skylden for at angst, depresjon, og ensomhet er så utbredt. Hans inntrykk er at det er et stort fokus på vellykkethet innenfor alle arenaer i dagens samfunn, i tillegg til et enormt karrierepress. Dette kan ifølge ham føre til at flere fullfører studier de kanskje ikke burde fullført.

– Samfunnet i dag stiller høye krav til å være vellykket på mange andre områder enn bare studier. Jeg tror det er vanskelig å være student, sier Antonsen.

Helsesøster Løkkeberg påpeker at vi ofte sammenligner oss med de rundt oss, og streber etter det perfekte og uoppnåelige. Hvis man klarer å være fornøyd med akkurat passe, så mener hun det er mulig å bli virkelig lykkelig.

– Problemet er at hvis man sammenligner seg med en person som er flink med klær og mote, en annen som er god på skolen, en tredje som er god til å lage mat, og en fjerde som er god i idrett, så vil man gjerne leve opp til alle disse personene i en og samme person. Sånne supermennesker er det ingen av oss som er.

Antonsen råder studentene til å være ærlige med seg selv, og ikke påta seg en rolle man føler er gitt av samfunnet.

– Særegne sider blir ofte ansett som svakheter, men alle er ulike. Fokuset bør ligge på å bidra med det man er god til, i stedet for å etterstrebe det å skulle mestre alt like godt, mener han.

Samfundetlederen: – Å føle seg ensom betyr ikke at man er aleine

– Sette ord på det som er vanskelig

Kun 15 prosent av studenter med psykiske plager oppgir at de har søkt hjelp. Antonsen tror manglende åpenhet og aksept rundt å snakke om følelser kan være grunnen.

– Alle opplever motgang, savn og utrygghet en gang i livet og da bør man også kunne snakke om det. Mange sitter med tanker om ensomhet og tror at ingen andre har det som dem. I realiteten er det mange som har det på samme måte. Derfor er det viktig å fortelle hverandre hvordan man har det, sier han.

I likhet med Antonsen oppfordrer Løkkeberg studenter til å tørre og åpne seg for hverandre dersom man har det vanskelig, slik at disse følelsene kan normaliseres.

– Vi må bli flinkere til å være oppmerksomme på de rundt oss og tørre å ta kontakt. Alle har et ansvar for å ta initiativ, både de som har det bra og de som ikke har det så bra.

Hun understreker også viktigheten av at helsepersonell og rådgivere tør å ta opp de mest tabubelagte temaene, som selvmordstanker og selvskading. Flere tør ikke fortelle hvor vanskelig de har det første gang de søker hjelp, og derfor bør profesjonelle tilrettelegge for å snakke om det.

– Det er noe med det å si ting høyt første gang og sette ord på det som er vanskelig. Selvskading og selvmordstanker kan være vanskelig å prate om, spesielt med familien. Derfor er det ekstra viktig at helsepersonell tør å prate om det, mener hun.

Antonsen mener disse samtalene handler mer om å bli sett, hørt, tatt på alvor og akseptert, enn å få gode råd. Han håper at mental helse alminneliggjøres.

– Alle har en mental helse som det er viktig å ta vare på. Det virker kanskje ikke like naturlig som å trene og å holde seg i fysisk form, men det er like viktig.

Trenger du å snakke med noen?

Sit tilbyr:

• Samtaler med helsesøster

• Samtalebehandling hos psykolog, sosionom, eller sykepleier

• Ulike mestringskurs

Kilde: sit.no