Studentdemokrati under okkupasjon

Filmlerreret lyser opp universitetets halvmørke teatersal stappfull av forventningsfulle Hamas-tilhengere. De karakteristiske grønne Hamas-flaggene vises i gjenskinnet fra videoen som har begynt å spille. Valguken er i gang og Hamas’ statsminister på Gaza, Ismail Haniyeh, sender sin hilsen til Birzeit-universitetet og ønsker partiet en god studentvalgkamp. Retorikken er klar. Etter krigen i fjor sommer der Gaza ble utbombet står likevel Hamas igjen som den store politiske vinneren. Nå står Birzeit og Vestbredden for tur.

– Det er et problem at studentvalgkampen dreier seg så mye om storpolitikk, og så lite om studentpolitiske saker. Med det utgangspunktet vi har i Palestina kan man kanskje forstå hvorfor det skjer.

På kjellerkontoret i et av Birzeit-universitetets mange hvite murbygg sitter professor i statsvitenskap Sa’ad Nimr og prøver å få fyr på en mahogni-pipe mens han forteller om politikk, okkupasjonen og studentvalget. Professoren har dype røtter i den Palestinske politikken, og har siden 1974 sittet i fengsel i til sammen åtte år. Han var i syv år stabssjef for den fengslede og populære Marwan Barghouthi, kjent som den «palestinske Mandela». De er ikke de eneste palestinerne som har sittet i israelsk fengsel. Siden den israelske okkupasjonen startet i 1967 har nesten 750 000 palestinere blitt fengslet.

Norske innsatte studerer i fengsel: Fengselsstudenter - en glemt gruppe

Undertrykte studenter

– Fordi studentene er så politisk aktive, blir de utsatt for israelsk overvåking og undertrykkelse, og okkupasjonen vil ramme dem hardest. Aktivismen og den nasjonalistiske palestinske bevegelsen har sine historiske utspring fra universitetet, forteller Nimr.

Tidligere statsminister Ariel Sharon uttalte før blokaden av Gaza at palestinsk utdanning utgjør større fare for Israel enn palestinske våpen.

– Det er ikke rart at ønsket om politisk påvirkning er så stort blant palestinere. Det som skjer på Vestbredden, i Gaza og i Øst-Jerusalem påvirker palestinere hver eneste dag. Når så mye av hverdagen dreier seg om politikk på et høyere nivå er det ikke rart studentene også retter et større fokus mot det som skjer i samfunnet.

Professoren fyller på ny tobakk mens han forklarer studentenes rolle i den palestinske politikken.

– I all hovedsak er studentpartiene involvert i mye av det moderpartiet er opptatt av. De fokuserer på rekruttering og å få friskt blod i partiene. Det blir ikke stilt mange studentrelevante spørsmål i den sammenhengen.

På spørsmål om hva studentpolitikken faktisk dreier seg om, for de ulike studentpartiene og studentpolitikerne lener Nimr seg tilbake i stolen og tenker seg litt om mens han patter på den nytente pipa før han finner de riktige ordene.

– Jeg tror at studentpolitikerne er redde for at fokus på bare universitetet skal virke for kjedelig og uviktig for studentene i den hverdagen de lever under i. De andre problemstillingene drukner sammenlignet med okkupasjonen, sier han.

Hva skjer på Studentersamfundet? Les mer om Samfundet her.

Studentdemokrati som eneste demokrati

Nimr påpeker at studentvalgene er viktige i Palestina fordi okkupasjonen fra Israel har gjort det umulig å holde valg siden 2006. Resultatet av universitetsvalgene i Palestina blir derfor sett på av eksperter som den beste indikatoren på den palestinske opinionen. Nimr tror også at valgutfallet på universitetsnivå vil speile den partipolitiske situasjonen i landet ellers. Sammen med de andre professorene og ansatte ved universitetet er Nimr oppgitt over hvilke saker studentrepresentantene velger å holde fokus på under valgkampen.

Få studenter stemte ved styrevalgene på NTNU: Ikke overrasket over lav valgdeltakelse.

Les om de valgte styremedlemene her:

Kim Allgot: Stilte på grunn av fusjonen.
Ingvild Sørlie: Vil jobbe for internasjonalisering og utveksling.
Dennis Bogen: Representerer høgskolen i fusjonen.

Millionbudsjetter

Professoren forteller om de store de store summene som er i omløp under universitetsvalgkampen. Pengene kommer fra moderpartiene, og de viktigste universitetene, som Birzeit, blir prioritert.

– Ryktene skal ha det til at det brukes en del penger på kontantkort og andre tjenester som de deler ut for å oppnå popularitet. Jeg vil tippe at valgkampen vil koste hvert parti minst 100 000 til 150 000 dollar, sier Nimr.

Etter valget går ting likevel tilbake til det normale for studentpolitikerne, påpeker professoren.

– Når de er ferdig med valgene og har inntatt posisjonene i studentrådene går ting tilbake til så normale tilstander man kan få på Vestbredden. Man begynner så smått å jobbe med studentpolitikk igjen, sier han.

– Ekstrem konkurranse

Bare timer etter valgmøtet til Hamas blir teatersalen forvandlet fra grønt til gult når universitetets og Vestbreddens største parti, Fatah, skal holde sin appell til de frammøtte. Både salen og scenen blir fylt til randen av studenter med gule bånd rundt overarmen og det velkjente svarte og hvite palestinaskjerfet. Noen har også tatt med bilde av den avdøde og karismaktiske lederen Yasir Arafat, mannen som skapte den palestinske nasjonalismen. Stemningen koker og de unisone kampropene minner mer om et engelsk lokalderby i fotball enn et studentvalg. Med lovord om en politisk løsning framfor voldsbruk møtes de med stor jubel fra publikum.

– Studentdemokratiet i Palestina er noe av det viktigste som finnes, sier Nimr.

En tydelig fortsatt oppspilt Suleman Hamayel sitter i kafeen på universitetet etter kickoffen til Fatah. Godt fornøyd med sin egen tale ser han frem til den neste uken med valgkamp. Som en sentral representant for Fatah i studentrådet er han ivrig etter å fortelle hva de har oppnådd som det største universitetspartiet.

– For å få ned prisene på skolepenger holdt vi en skolestreik i én måned der vi nektet å forlate universitetet. Vi sov med skoene våre som puter og hadde ikke med oss tepper eller lignende. Etter 30 dager måtte skoleledelsen gå med på å senke skolepengene.

Det demokratiske bryllup

Studentvalget blir ofte referert til som «Urs demokratieh» – et demokratisk bryllup. Hamayel forklarer at ettersom det ikke har vært mulig å holde valg i Palestina siden 2006, har universitetene og studentvalgene blitt institusjoner for å fremme kampen mot undertrykkelse.

– Vi kaller det et demokratisk bryllup fordi demokratiet har blitt en tradisjon vi holder svært høyt, og dette har blitt en av de få formene for uavbrutte demokratiske tradisjonene vi har i Palestina. Det ligger mye stolthet i dette, sier han.

Suleman er fortvilet over den ekstreme konkurransen mellom Hamas og Fatah, en situasjon som har delt Palestina i to politiske fraksjoner der Hamas leder det barikerte Gaza og Fatah leder Vestbredden. For å utdype poenget viser han fram arrene på hendene han fikk under sammenstøt med det israelske politiet.

– De arresterte meg og torturerte meg fordi de trodde jeg var en del av Hamas. Av og til glemmer vi at Fatah og Hamas kjemper om det samme målet: Et fritt Palestina, fritt for Israelsk undertrykkelse og okkupasjon. Jeg skulle ønske vi kunne jobbe mer sammen med Hamas, men vi har ulikt syn på hvordan vi kan løse konflikten, sier han og sukker.

Overraskende resultat

Utenfor stemmelokalene møter vi 19 år gamle Maisam Sulaiman. Hun studerer engelsk litteratur på Birzeit og forteller oss om hvordan det er å være student under det årlige univeritetsvalget.

– Jeg er ikke medlem av et parti, men jeg husker godt hvordan de prøvde å rekruttere meg da jeg begynte på universitetet. Skolen er delt inn i de forskjellige politiske fraksjonene, partier henger i spesifikke bygninger. Jeg følte at hvis jeg valgte parti den gangen måtte jeg ha stått ved det valget livet ut.

Grunnen til at Sulaiman ikke vil melde seg inn i noe politisk parti er fordi hun mener det ikke hjelper Palestina og splitter folket mer enn det forener dem.

– På en måte er studentvalget ved Birzeit viktig fordi mange fremtredende politikere har gått her og valget kan gjenspeile det som skjer ellers i samfunnet. Siden det er svært høy arbeidsledighet blant ferdigutdannende er det greit å være studentpolitiker i fire til åtte år fordi du mest sannsynlig er sikret jobb i partiet når du kommer ut.

Torsdag 23. april møtte nesten 80 prosent av de 9 000 studentene på Birzeit opp for å stemme på universitetsvalget. Hamas vant valget med 26 seter og har innsatt Bilal al Barghouthi som ny leder av studentparlamentet. Barghouthi er tidligere psykologistudent ved Brizeit. Siden 2002 har han sittet i israelsk fengsel dømt til 12 livstidsdommer med bakgrunn i hans rolle under den andre interfalaen, også kjent som «Oslo-krigen». Trolig er valget av Barghouthi et symbolsk budskap på den politikken Hamas ønsker å føre på Birzeit. Fatah fikk bare 19 seter og mistet dermed posisjonen som universitets største parti.

-– Dette er demokratiet vi alle vil ha og aksepterer, spesielt på Gazastripen, skriver Fatah i en pressemelding om valgresultatet ved Birzeit-universitetet.

På den Fatah-dominerte Vestbredden kan valgresultatet være et symbol på et politisk landskap i endring. Tilbake på kjellerkontoret reflekterer professor Nimr over valgresultatets egentlig betydning mens han nok en gang prøver å få fyr på pipa.

-– Hamas har tidligere vunnet ved flere universiteter på Vestbredden, men studentrepresentantene velges for bare et år. Kanskje vi er i ferd med å se en trend blant de unge, der de stemmer på Hamas. Likevel, så lenge alle studentpartiene holder seg aktive tror jeg ikke vi vil se radikale endringer i politikken på Vestbredden dette året, avslutter professoren.

Gå tilbake til forsiden her.