Studentenes dugnadsarbeid verdsettes ikke

Tekst: Fredrik Bakke og Halvor Haugan

Referansegruppesystemet på NTNU har eksistert i sin nåværende form siden 2014, NTNU fikk da pålegg fra Nokut om å endre kvalitetssikringssystemet sitt eller møte sanksjoner. To år etter systemet ble tatt i bruk møter det kritikk fra flere studenter.

LES OGSÅ: Opplevde å ikke bli hørt – Foreleser avviste tilbakemeldingene fra referansegruppa

Et hasteverksarbeid

— Dagens system ble laget i all hast fordi Nokut ikke godkjente det gamle. Systemet, sammen med sine protokoller og nettsider, ble kommunisert til Nokut for å vise at vi hadde peiling. Det ble ikke laget for studenter eller ansatte, sier Turi Ånerud, instituttillitsvalgt ved Institutt for språk og litteratur.

Det er som regel det menneskelige som svikter i systemet, mener hun. Systemet ble ifølge Ånerud innført uten at studenter og ansatte ble godt nok opplært eller informert om hensikten bak det.

— Jeg har inntrykk av at forelesere gir lite og negativt ladet informasjon til studentene om referansegruppene. I tillegg er det for lite informasjon om systemets hensikt blant både studenter og forelesere, sier Ånerud.

Ånerud er ansatt i en liten stilling ved Humanistisk fakultet for å lære studenter og ansatte å bruke referansegruppesystemet. Hun understreker at systemet, som bare har vært på plass i to år, ikke er feilslått i seg selv.

— Det har helt sikkert vært rapporter som har blitt avglemt eller oversett. Det som er svakheten i systemet er enkeltforeleserne som kanskje glemmer bort rapporten eller velger å nedprioritere den.

Les også: – Referansegruppene misbruker studentenes dugnadsånd.

Bedre er ikke godt nok

Erling Landet, tidligere fakultetstillitsvalgt for Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, er ikke enig i at dagens ordning er god nok selv om den ble godkjent av Nokut.

— Selv om et system ikke er dårlig nok til å bli underkjent, betyr det ikke at det er godt nok for et universitet som har som mål å være internasjonalt fremragende, sier Landet.

Han ser store problemer ved dagens referansegruppeordning. Et av målene ved referansegruppeordningen er at alle studentene skal representeres, men det mener ikke Landet blir ivaretatt.

— Når studentene i referansegruppene endres hvert år, så vil også referansegruppens anbefalinger til forbedring variere fra år til år. På papiret ser det da ut som at problemene har blitt løst, mens det i realiteten bare er en annen gruppe som har skrevet rapporten. Problemene videreformidles derfor ikke oppover i systemet, sier han.

Studentene har ansvaret

Seniorrådgiver Ole Solbjørg ved utdanningsstaben ved NTNU tar kritikken med knusende ro. Han mener dagens system er svært godt.

— Systemet legger til rette for dialog mellom alle relevante parter, og det er tiltaksbasert slik at ting faktisk blir gjennomført. Utfordringen til studentene blir å utnytte systemet når NTNU setter av såpass mye tid til det, sier Solbjørg.

Solbjørg mener studentene må ta ansvaret for å bedre sin egen studiehverdag.

— Kvalitetssikring er generisk i sin natur. Man er avhengig av at studentene engasjerer seg og møter opp. Det er også viktig for studentene å evaluere om de oppnår det definerte læringsutbyttet, heller enn detaljer som engelskkunnskapen til foreleser, sier han.

Landet mener det er et dårlig argument at man er avhengig av at folk engasjerer seg for at kvalitetssikringssystemet faktisk skal fungere.

— Slik det er i dag fungerer ordningen kun med litt ekstra godvilje fra både studenter og emneansvarlige. Hele poenget med et system er at det skal fungere uavhengig av ildsjeler og stå-på-vilje, sier han.

Dårlige tekniske løsninger

Ånerud mener det ikke nødendigvis er en svakhet at systemet er avhengig av engasjerte studenter, men at mulighetene studentene får for å sette seg inn i tidligere tilbakemeldinger på faget er for dårlig.

— Det er vanskelig å se tråden fra et år til et annet. Dette er en svakhet ved systemet. Arkiveringssystemet er også rotete, og vi trenger nye systemer for å holde orden på det. I tillegg skulle det vært en portefølje over hva som faktisk har blitt endret, men ingen vet hva som har blitt endret fordi det ikke er noe sted å se det, sier hun.

Hun mener at et bedre digitalt system er viktig for å se at det som skal gjennomføres faktisk blir gjennomført. Et av problemene til kvalitetssikringssystemet i dag er nettopp det at det er vanskelig å kvalitetssikre det.

Raske endringer vanskelige

Alternativ Undervisning (Altund) er en studentgruppe som jobber for bedre studiehverdag på NTNU. Altund mener dagens ordning er mye bedre enn den som var på plass før den nevnte Nokut-rapporten. I likhet med Ånerud mener de det må bli lettere å sette seg inn i tidligere tilbakemeldinger.

— En metode for å kunne se utviklingen over tid er det siste steget som mangler før vi i Altund mener at systemet er godt nok, sier Dina Lingås.

I følge AltUnd blir referansegruppestudenter oppfordret til å lese fjorårets rapport, men ikke tidligere rapporter. Da får man ikke tidsperspektivet på hvordan emnet har utviklet seg de siste årene. Hvis studentene får se utviklingen de siste fem årene i et emne, vil det bli lettere for dem å se hvordan utviklingen har vært i det respektive emnet, mener Altund.

Rådgiver Kjerstin Tobiassen ved NTNU er representant i en ressursgruppe for kvalitetssikring ved nye NTNU. Hun understreker at utviklingen i fagene må ses i et lengre perspektiv.

— Det er en treghet i systemet og på den måten vil ikke problemer nødvendigvis bli endret fra uke til uke. Samtidig er det viktig å påpeke at dagens system er veldig mye bedre enn tidligere system. Det er et mye mer åpent system enn tidligere, der hvem som helst kan gå inn og se på emneevalueringene på nett, sier hun.

Denne saken, og flere andre, kan du lese i den rykende ferske utgaven av Under Dusken som er tilgjengelig både på campus eller på nett i dag.