Studenter svindler staten for 72 millioner
Lånekassens siste bokkkontroll viser at 45 av de 1000 studentene som ble kontrollert ikke kunne dokumentere at de var borteboere, slik de hadde oppgitt i søknaden. Det utgjør et tap på 72 millioner kroner i året for Lånekassen.
Tekst: Inga Skogvold Rygg
Når studentene søker om støtte fra Lånekassen, oppgir de om de bor sammen med foreldrene eller ikke. Det er bare studenter som bor borte fra foreldrene som har rett til å få gjort om lån til stipend etter bestått eksamen.
– De aller fleste studenter er ærlige, men vi vet at det er noen som oppgir at de er borteboere, mens de faktisk bor sammen med foreldrene. På denne måten jukser de til seg stipend de ikke har rett til. Dette er misbruk av samfunnets velferdsgoder, sier administrerende direktør Marianne Andreassen i Lånekassen i en pressemelding.
Kan ha blitt svindlet for 72 millioner kroner
56 000 av studentene som oppga at de bodde borte i 2011–2012, studerte så nær foreldrehjemmet at de kunne bodd hjemme. I gjennomsnitt fikk borteboere 28 500 kroner i stipend forrige undervisningsår.
– Hvis 4,5 prosent av disse 56 000 oppga at de bodde borte for å få stipend, mens de egentlig bodde hjemme, betyr det at Lånekassen kan ha blitt svindlet for 72 millioner kroner forrige studieår, sier Andreassen.
Det totale antallet studenter som oppga å bo borte i 2011–2012, var 178 000. Statistisk sett kan 1,4 prosent av disse ha misbrukt utdanningsstipendordningen.
Ærlige studenter
Leder av Norsk studentorganisjonen (NSO) Øyvind Berdal mener derimot tallene viser at studentene er lovlydige.
– Tallene er betryggende, og viser helt tydelig at norske studenter er ærlige og ikke misbruker støtteordninger, sier Berdal i en pressemelding.
Berdal mener stikkprøvekontroller er viktig for legitimiteten til de tillitsbaserte ordningene til Lånekassen.
– Denne undersøkelsen viser at det er grunn til å stole på studentene, og undersøke nærmere de som ikke kan sende inn den etterspurte dokumentasjonen, sier han.
Kan få store konsekvenser
Lånekassens reaksjoner på mislighold av opplysningsplikten er strenge.
– Å gi uriktige opplysninger om bosted er svært alvorlig og kan ha store konsekvenser. Den vanligste reaksjonen at studentene mister retten til støtte, betalingsutsettelse og rentefritak i like mange semestre som de har gitt uriktige opplysninger, men det kan også gå lenger, sier Andreassen.
I de alvorligste tilfellene kan studentene miste retten til studiestøtte for alltid. Grove tilfeller kan bli politianmeldt.
– Vi får dessuten stadig inn tips fra ærlige studenter som kjenner til noen som jukser. Vi følger opp alle tipsene, sier Andreassen.
