
– Sue the bastards!
Han lar studentene sine saksøke tobakk- og fastfood-industrien. Ofte vinner de fram.
26 år gammel tvang den nyutdannede advokaten John Banzhaf amerikanske tobakkselskaper til å reklamere mot egne produkter. Nå, omtrent femti år senere, har røykskyen lagt seg og Banzhaf kjemper mot den amerikanske hamburgerepedemien. Med søksmål som fremste våpen.
MÅ SAKSØKE FOR Å STÅ
**** Professoren har fått øynene opp for å gi jusstudentene sine ved George Washington-universitetet aha-opplevelser.
— I et kurs i «public interest law» må studentene mine gjennomføre et søksmål for å stå i faget. Søksmålene så langt har blant kommet innenfor trafikksikkerhet, røyking, fedme og falske reklamer. Mange av dem vinner fram, sier Banzhaf stolt.
FRA RØYK TIL FETT
Banzhaf hadde egentlig ikke i tankene å saksøke fastfood-industrien.
– Det var en reporter som ringte meg på kontoret og lurte på om det var mulig å saksøke fastfood-industrien på samme måte som med tobakksindustrien, sier Banzhaf engasjert.
Da den amerikanske professoren, upreget av norsk jantelov, ublygt begynner å fortelle om hva han har oppnådd på enda et felt hopper stemmeleiet opp en tone.
– Jeg hadde vist at søksmål var effektivt mot røyking, og i forbindelse med helsemyndighetenes uttalelser om at fedme var i ferd med å bli et like stort problem som røyking, var det flere som ønsket å gjøre noe også på dette området, sier Banzhaf.
Det var både studenter, professorer og fagfolk som begynte å motarbeide fastfood-industrien sammen med Banzhaf.
MONEY TALKS
Idag er bevegelsen seks-syv år gammel, og det er ennå ingen offentlig kampanje fra myndighetene i form av lovendringer.
– Jeg vedder på at innen ti år vil det være en verdensomspennede avtale for fedme, lik den som nå finnes for røking, sier Banzhof.
Fedme koster det amerikanske samfunnet minst 150 milliarder dollar i året. Kostnaden for røyking er 200 milliarder dollar i året. Men snart tror Banzhaf statens kostnader tilknyttet fedme vil overgå røykekostnadene.
Foto: PÅ FILM: John Banzhaf har frekventert listen over de 100 mektigste menneskene i Washington, og var en viktig bidragsyter i filmen Super Size Me fra 2004 sammen med hovedperson Morgan Spurlock.– Verden vil se at det er et stort helseproblem, men viktigere for myndighetene er det at det koster «a shitload of money». De pengene snakker for seg selv, sier Banzhaf og dunker i bordet. Dette syntes han er viktig.
Banzhaf mener røyking påvirker fedme juridisk sett.
– I begynnelsen, da vi saksøkte på vegne av Steve Smoker , sa juryene at det var tåpelig. Røykeren selv visste hva han gjorde mot seg selv, og kunne ikke skylde på selskapet som produserer varen.
På noen og førti år etter søksmålet har folk blitt overbevist om at selskapene til dels er skyldig problemene.
– Det er selskapene som promoterer varene og lyver. De har begynt å ta inn over seg at de har et visst ansvar, sier Banzhaf.
MR. FAT ASS
– De sier nå at «mr. fat ass» på den ene siden selvfølgelig burde visst bedre. Men disse selskapene lyver, misrepresenterer og selger all denne fetende maten, slik at også de har et samfunnsansvar.
Det er unge Banzhaf først og fremst bekymrer seg for.
– I mitt hjemland kan ikke et barn ta noen viktige valg. De kan ikke gifte seg, ikke jobbe eller skrive under en kontrakt. Men å være sofistikert nok til å vite alt om hva som er i maten, slik at de kan vite at de må trene ekstremt mye for å forbrenne all den energien som fast-fooden gir dem, det skal de liksom være i stand til?
Ronald McDonald kommer til ti år gamle barn og sier «du godt kan spise alt dette fetende søppelet, bare du trener littegranne mer».
– Hver tredje unge i USA vil få diabetes. HVER TREDJE UNGE! For ti år siden kunne man ikke finne et eneste barn med diabetes. Det er derfor vi kalte det «voksenstartet diabetes». Vi måtte skifte navn på det til «Type to diabetes» på grunn av alle barna som nå får det.
FEIT UNGE
**** Den rundmagede professoren er offensiv i holdningen mot alle han snakker med. Han går for seier, selv om det bare er et intervju. For hvert viktig poeng passser han på å dunke fingertuppene i glassbordet foran seg.
– Liker du selv fastfood?
Dessverre gjør jeg det, som nesten alle andre. Og det er et stort problem, for jeg vokste opp i denne usunne kulturen som en feit unge.
– Du vet, nesten alle som reiser til USA fra Europa eller Asia legger på seg. For mange er det uvant at det ikke er noen mellomting mellom en hundre dollars fin «sit down» lunsj og de billige fastfood-stedene. Vi kaller det giftige, fettproduserende omgivelser.
De store kjedene har mange triks for å få folk over på fastfood-diett, ifølge Banzhaf.
– Dere kan se over til USA nå, og se hva dere vil være om fem til ti år. De gjør det på måter du selv ikke er klar over. En av den er størrelsen på drikkebegerne og størrelsen på porsjonene. Da går du hjem og føler at noe er feil når du får en passe stor porsjon av mor til middag. Bevisst eller ikke blir du vant til større porsjoner.
*McFRANKENSTEIN*
– Fiskefilet, cheeseburger eller chicken mcnuggets. Hva er sunnest av disse tre alternativene, tror du, spør Banzhaf.
Han referer til en sak som kom opp i forbindelse med et søksmål i begynnelsen av 2000-tallet.
– Det er det motsatte av hva man skulle tro. Det er faktisk cheeseburgeren som er det sunneste valget. Produsentene vet dette, og utnytter folks holdninger. Dommeren som avgjorde et søksmål om dette kalte chicken McNuggets «en McFrankenstein skapning». Den har ingen sammenheng med kylling, og er alt for fet, utbasunerer professoren.
Foto: Lars VingelsgÃ¥rd, Under DuskenBEKJEMPER FEDME: På hver sin spesielle måte jobber professor John F. Banzhaf og Ellen Gustafson mot overvekt og usunnhet. Begge var innledere på ISFiT-møtet "Idustrial Epidemics" på Samfundet.
Når dommeren sier at klienten har rett på for eksempel fem millioner dollar fordi den har langt flere kalorier enn en dessert, og er «villedende» i tråd med lovgovningen, er det full seier, og penger i lomma til de vinnende advokatene.
– We won!