Tilbake til middelalderen

INTERNASJONAL UTDANNING

16. januar 2007, Bagdad: Arbeidsdagen går mot slutten ved Mustansiriya-universitetet nordøst i Bagdad. Studenter og ansatte strømmer ut av portene, og setter kurs mot bilene som skal frakte dem hjem.

Men de kommer aldri så langt. I løpet av et kort øyeblikk eksploderer en av de parkerte bilene langs veien. Samtidig sprenger en selvmordsbomber seg selv i luften ved en av de andre inngangene til universitetet. Over 60 mennesker dør. De fleste av dem er unge, kvinnelige studenter.

Universitetene er terrormål

Det akademiske miljøet i Bagdad har i løpet av de siste to årene blitt skyteskive for både politisk og økonomisk motivert vold.

– Irak preges av et maktspill, og utdanningsinstitusjonene representerer kritiske røster. Kritikken kan være rettet mot religiøse eller politiske grupper, eller mot regjeringen. Uansett vil de som blir kritisert forsøke å true universitetet til taushet, forklarer Cecilie Hellestveit. Hun er stipendiat og forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

– Tidligere spilte religiøs tilknyning liten rolle, men regjeringen og den nye grunnloven bidrar til å splitte befolkningen, forteller forfatter og norsk-iraker Walid al- Kubaisi. Han vokste opp med en far som var sunni og en mor som var sjia.

– Den nye regjeringen kan sammenlignes med at Jehovas vitner hadde kommet til makten i Norge.

al-Kubaisi anklager dagens styre for å domineres av radikale muslimer, særlig fra sjia-miljøet.

– Sunniene kan betraktes som nikkedukker i den nye regjeringen. USA støtter den sekteriske makten for å utrydde sunni-muslimene. Sunni- og shiamuslimer som tidligere levde mer eller mindre fredelig side om side, har dermed dannet adskilte allianser for å beskytte seg selv, sier han.

Eksamensoppgaver på SMS

FN anslår at 84 prosent av de irakiske utdanningsinstitusjonene er brent, plyndret eller på annen måte ødelagt etter den amerikanske invasjonen i 2003. Det er imidlertid ikke materielle skader som tærer hardest på Iraks utdanningssystem. I årene mellom 2003 og 2005 ble 48 akademikere bekreftet drept. Situasjonen er ikke bedre for studentene.

– Den aller største utfordringen for irakiske studenter er å komme seg fysisk uskadd til utdanningsinstitusjonene, forteller Hellestveit.

Hun forteller om desperate professorer som sender eksamensoppgaver på SMS til sine elever. Slik slipper de å ferdes i gatene for å komme fram til skolen.

Kvinner behandles som treller

Det er ikke mer enn tjue år siden Irak var et av de fremste og mest moderne arabiske landene innenfor utdanningssektoren. Fram mot Golfkrigen ble det hver syttende måned bygget et nytt universitet i Irak.

– Problemet med Saddam Hussein var at han var en diktator. Det betyr ikke at alt han gjorde var feil, mener al- Kubaisi.

– Under Saddam ble landet bygget opp og modernisert uavhengig av islam og muslimske regler. Situasjonen var mye bedre før.

Han legger mye av skylden på den nye grunnloven som i stor grad er bygget på tradisjonell islamsk sharia-lovgivning.

– Alt den irakiske kvinnen har klart å oppnå gjennom de siste tiårene blir nå visket ut. I dag behandles kvinner som trellkvinner i middelalderen, forteller al-Kubaisi.

I motsetning til i flere andre muslimske land hadde kvinner og menn like rettigheter til utdanning under Baath-regimet. Dette har gitt det akademiske miljøet i landet en relativt jevn fordeling av menn og kvinner.

Nå fryktes det at også kjønnsfordelingen vil endre seg som en konsekvens av de lovløse tilstandene i landet. Å bevege seg ute er er så farlig at mange familier nekter sine døtre å trå utenfor døren.

Tusenvis av kvinner er kidnappet, voldtatt og drept siden 2003. Dermed tvinges kvinnene til å holde seg innedørs, og står i fare for å stenges ute fra både skole- og helsesystem.

Akademikerne forsvinner

Det er ikke bare den amerikanske invasjonen som har svekket utdanningssektoren i landet. Allerede tidlig på 80-tallet begynte Iraks akademiske fasade å slå sprekker. Saddams regjering ble stadig mer totalitær, og utdanningsinnholdet ble i økende grad kontrollert av regjeringen.

Kritiske og liberale akademikere reiste i eksil fordi de ikke lenger hadde frihet til utøve uavhengig forskning i Irak.

– I løpet av krigen mot Iran forsvant mye av det økonomiske grunnlaget for utdanningssatsing i Irak. USAs første okkupasjon under Golfkrigen, og de massive økonomiske sanksjonene som rammet landet på nittitallet forsterket den økonomiske krisen, sier Hellestveit.

USAs andre okkupasjon i 2003 ble dermed nådestøtet for irakisk utdanningssektor, og det trengs et betydelig økonomisk løft for å gjenoppbygge utdanningsinstitusjonene igjen. FN antyder at det er behov for 30 000 datamaskiner, og at 2000 vitenskapelige laboratorium må gjenoppbygges.

En like stor utfordring ligger imidlertid i å erstatte de menneskelige ressursene som har gått tapt gjennom tiårene med krig og sanksjonering. Det anslås at opp mot 40 prosent av de høyest utdannede professorene har emigrert siden 1990. I dag har kun 28 prosent av lærerstaben doktorgrader, mens resten kun har bachelor- eller mastergrader.

Verdt å kjempe for

Selv om situasjonen i Irak kan virke håpløs, mener Hellestveit det er avgjørende å kjempe for å bevare universitetsmiljøene.

– Det er viktig å bevare enkelte grunnleggende sosiale mekanismer i samfunnet. I Palestina vokste det for eksempel opp en hel generasjon analfabeter under den andre intifadaen. Når gutter i 14-15-årsalderen verken kan lese eller skrive betyr det trøbbel, forklarer Hellestveit.

– Irak trenger dessuten utvilsomt kompetanse til å drive landet fremover på sikt. Derfor er det ønskelig å insistere på å bevare skolen til tross for vanskelighetene.

Kilder: FN, UNICEF, United Nations University, CNN News, BBC News, Aljazeera News