Tilrettelegger for jentene

På NTNUs styremøte den 11. mars ble det bestemt at kjønnspoeng skal avvikles når andelen av det underrepresenterte kjønn som har fått studieplass har vært 40 prosent eller mer tre år på rad. Samtidig har både NTNU og HiST andre tiltak som brukes i forsøket om å nå kjønnsbalanse på teknologi- og realfagsutdanninger.

Jenteprosjektet Ada ved NTNU gjennomfører rekrutteringstiltak som Jentedagen og Teknologicamp, og følger jentene gjennom utdannelsen ved karrierenettverksdager, program- meringskurs og sosiale arrangementer. I 2014 var budsjettet på 2,15 millioner.

– Det funker, men er ressurskrevende i form av tid og penger. Kjønnspoengene er billigere å drive, men dette er mer effektivt, sier prosjektleder for Jenteprosjektet Ada, Line Berg ved NTNU.

De fleste konkrete tilbakemeldingene på NTNUs jentepolitikk viser at rekrutteringstiltakene er særlig effektive.

– Jenter som har teknologi- og realfagsutdanning ved NTNU på førsteplass på Samordna Opptak har gått fra 16 prosent til 30 prosent i løpet av ti år. De som starter på studiet sier ofte at disse tiltakene var avgjørende for søknaden, sier Berg.

Motvirker frafall

Jenter og Teknologi ved HiST ble startet på bakgrunn av en frafallsundersøkelse. Undersøkelsen viste at kvinnelige studenter har høyere frafallsprosent på studier hvor de er underrepresenterte.

– På studiene hvor det var under 20 prosent jenter var det flere jenter som falt fra enn på de øvrige studiene. Vi ønsket å gjøre noe med de studiene hvor det er veldig få jenter og undersøkelsen ga oss en del faktagrunnlag for frafallet som vi kunne ta tak i, forteller prosjektleder Ragnhild Madsen.

Jenter og Teknologi tilbyr blant annet bedriftspresentasjoner, jentelunsjer og kollokvieøvinger i programmering og matematikk med gratis middag i SiT-kantinen til de påmeldte. Prosjektet har medført resultater. – Vi har hatt en 40 prosent økning på gjennomføring av studiet fra 2010 til 2013, forteller Madsen.

– Tiltakene er diskriminerende

Det kan være en utfordring å finne en balanse i spesialbehandlingen. Petter Aune Næss på masterstudiet i statsvitenskap minner om at menn er underrepresentert blant annet på studiene i psykologi og pedagogikk på Dragvoll, men at det ikke er noen tiltak for dette.

– Generelt synes jeg tiltak som kun baserer seg på kjønn er diskriminerende. Det blir nedverdigende for kvinner, de er flinke nok i seg selv, sier Næss.

Prosjektleder Berg sier at teknologi brukes av alle og at det derfor burde utvikles av alle.

– Det er kjempeurettferdig for guttene, men vi gjør det likevel. Vi gjør det overhodet ikke bare for å være snille med jentene. På samfunnsnivå vil det lønne alle å få jenter inn i ledende posisjoner innen utvikling av teknologi. Det er på dette nivået det er viktig med rettferdighet, sier Berg.

Berg har tro på at det går raskere å snu stereotyper i samfunnet dersom det settes inn tiltak for det.

– Vi bruker urettferdige virkemidler, men det er for å rette opp i en urettferdig situasjon, sier Berg.

Faglige og sosiale arrangementer

Jenteprosjektet Ada arrangerer blant annet Codehub sammen med IT-konsulentselskapet Netlight, hvor jentene samles for å motiveres og lære om programmering.

– Noen jenter føler at «alle guttene» har sittet på gutterommet og programmert før de kom på NTNU. Det er selvfølgelig ikke tilfellet. Da det var over 30 stykker på ventelisten første gangen vi hadde arrangementet skjønte vi at det var behov for dette, sier Berg.

Kybernetikkstudenten Ingvild Forseth mener blandingen av faglige og sosiale arrangementer er nøkkelen til Jenteprosjektet Adas suksess.

– Jeg fikk muligheten til å se NTNU før jeg søkte på grunn av Jentedagen. Jenteprosjektet Ada gir meg muligheten til å være med på arrangementer med venner og til å bli kjent med jenter fra lignende studier, forteller Forseth.

Vanskelig å bli en av gutta

Jorid Anne Tandem og Stine Brennhaug studerer IT-støttet bedriftsutvikling ved HiST, og benytter seg av kollokvietilbudet i Jenter og Teknologi.

– Øvingene hjelper masse. Vi får hjelp til prosjekter og lekser. Nesten alle jentene i klassen møter opp, og vi får veldig godt utbytte av det, sier Brennhaug.

Tandem og Brennhaug tror at mange hadde slitt dersom tilbudet ikke hadde vært der.

Kristian Kongsvik studerer til å bli maskiningeniør ved HiST og sier at hverken han eller medstudentene ser noen problemer med tiltakene dersom det øker interessen for studiet og gjør det mer overkommelig.

– På øvinger blir det fort dannet guttegjenger som sitter og jobber sammen. Vi trenger ikke så mye ekstra hjelp fordi det alltid er en som kan det vi lurer på og vi hjelper hverandre. Dette er kanskje vanskeligere for jenter som må bli en av gutta for å være en del av disse gruppene. De melder seg ut og søker hverandre i stedet, sier Kongsvik.

Prosjektleder Madsen sier at det er bred støtte for tiltakene på de studiene hvor jenteandelen er lav, men at guttene ikke er like begeistret for tiltakene på studier med jevn kjønnsbalanse.

– En del av tiltakene i prosjektet gir fordeler og tilbud til jenter som guttene ikke får. Det blir aldri helt rettferdig, men det var heller ikke tanken. Tanken er å få flere jenter til å gjennomføre, sier Madsen.

Les også vår journalists nyhetsskommentar om diskriminering.