Tøffe tider i vente
– Dette er kanskje litt perverst, men det er i krisetider det er morsomt å være økonom, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad.
Visesentralbanksjefen besøkte onsdag 5. mars NTNU og ga sine synspunkter og prognoser for den videre utviklingen i norsk økonomi. Selv om latteren satt løst blant tilhørerne, var det relativt langt mellom lyspunktene. For mens arbeidsledigheten fortsatt er forholdsvis lav forventes det en kraftig økning i løpet av året, samtidig som industriproduksjonen vil falle.
– De dårlige tidene er ikke kommet til Norge for fullt enda, men de kommer, sier Qvigstad.
Det som startet som en finanskrise er i følge visesentralbanksjefen nå blitt en realøkonomisk krise. Oljeprisene har falt fra 140 til 40 dollar fatet, eksporttall er redusert over hele verden og industriproduksjon har gått kraftig ned. Regjeringer i mange land har lansert tiltakspakker av ulike varianter, både for realøkonomien og banksektoren. Men det er åpenbart uenigheter og store utfordringer knyttet til dette. I USA stiller folk seg skeptiske til å bruke penger på «Wall Street» i stedet for «Main Street», samtidig som nasjonalisering er et politisk fyord i landet.
Handlingsregelen
I Norge har den rødgønne regjeringen lagt frem bankpakker og tiltakspakker, noe som har gitt norsk økonomi en stimulans på 2,3 prosent av BNP. Det er i midlertidig en risiko for at gevinsten ved økt offentlig konsum kan forsvinne i den negative effekten av redusert privat konsum. Qvigstad forklarer hvorfor:
– Når staten bruker mer menger innebærer det at skattemengden vil måtte øke i fremtiden for å finansiere det statlige forbruket. Folk vil da velge å konsumere mindre i dag, for heller å spare pengene til fremtidige utgiftsposter.
Her kommer i midlertidig handlingsregelen inn. Den sier at regjeringer i gode tider må holde igjen på pengebruken, mens det i dårligere tider er tillat med mer ekspansive statsbudsjetter. Det er nettopp troverdighet rundt denne ordningen som i følge Qvigstad er løsningen:
– Når folk vet at det er penger å ta av i dårlige tider trenger de ikke bekymre seg for følgende skatteøkninger, sånn kan offentlig konsum øke samtidig som det private konsumet opprettholdes.
Ingen lykkelig slutt?
Like viktig er det med troverdighet i pengepolitikken, da stabile prisforventinger er nødvendig for økonomien. Visesentralbanksjefen forteller at de lenge forventet en myk landing for norsk økonomi, men det var før finanskrisen ble til en realøkonomisk krise i november 2008. Da urolighetene startet var mange bekymret for en inflasjonsøkning, men det ble etter hvert klart at problemene i realøkonomien var av større bekymring. Følgelig har renta gått kraftig nedover, og prognosene tilsier at den skal ned mot to prosent til sommeren.
Qvigstad er i midlertidig klar på at det er få ting som er sikkert i disse tider,
– Så langt har alle nyheter vært konsekvent verre enn vi forventet. Så det er vanskelig å gi noen garantier.
Visesentralbanksjefen forventer at situasjonen skal snu i 2010, og at det i 2011 vil komme en konjunkturoppgang. Forutsetningen er et solid og velfungerende banksystem som fungerer som det skal. Han er likevel forsiktig i sine analyser,
– Når vi var små fikk vi alltid høre fortellinger med en «happy ending». Etter hvert som jeg ble større lærte jeg at det ikke alltid var tilfelle. Så selv om jeg tror økonomien vil ta seg opp kan det godt tenkes at vi må vente lenger før vi får en lykkelig slutt her i landet.
