– Tøft å sette klima på dagsorden

Det har lenge vært en uttalt ambisjon - både nasjonalt og internasjonalt - at Norge skal være et foregangsland når det kommer til klimapolitikk. Lavere CO2-utslipp, økt fokus på bærekraftig utvikling, samt lavere avhengighet av fossilt brennstoff har vært noen av hjertesakene til miljøorganisasjoner som Bellona.

Til tross for lovnader fra utallige stater om reduserte klimautslipp etter Kyoto avtalen i 1997 og København avtalen i 2009, har de ulike landene vist forbausende lite vilje til å endre sine klimautslipp. Mange hevder at de klimautfordringene verden i dag står ovenfor er katastrofale og potensielt ødeleggende for fremtidens generasjoner. Vanskelighetene ligger antageligvis i de økonomiske utgiftene som hvert enkelt land står ovenfor i møte med miljøvennlige reformer, samt at økonomisk vekst og bærekraftig utvikling oppfattes av mange som to uforenlige motpoler.

Foto: Juliana Martinsen, Under DuskenKLIMAFORKJEMPER: Bellonas Jonas Helseth er opptatt av å redusere klimautslippene.– Mye av problemet ligger i det høye kostnadsnivået som er assosiert med klimavennlige endringer. Samtidig så er politikere avhengig av støtte fra opinionen for å få gjennom miljøtilak. Det kan være tøft å sette klima på dagsordenen, sier Bellonas Jonas Helseth.

Klimatiltakenes logikk

Hovedproblemet med miljøavtaler ligger i å skape rammeverk som er bindende for hver enkelt stat. Hvert enkelt land har ingen interesse av å redusere sine klimagasser fordi kostnaden ved å gjøre dette hviler på skuldrene til det enkelte landet, mens gevinstene blir spred ut blant alle. Prisen blir kun betalt av de landene som reduserer sine klimagasser.

– For å redusere klimautslippene er det viktig med holdningsendringer og utvikling av teknologi som kan redusere dette, sier Audun Garberg, politisk rådgiver i Miljøverndepartmentet.

Etisk dilemma

Det oppstår et etisk dilemma i møtet med klimavennlige reformer. De industrialiserte landene i Vesten har bygd mye av sin rikdom på kull og stål industri og her ligger mye av skylden for klimaproblematikken vi opplever idag. Enkelte vil derfor hevde at de fattige landene ikke bør være ansvarlige for et problem Vesten har skapt.

– Det er ikke helt riktig fordi mange av tiltakene som ble gjort for 30-40 år siden var på et tidspunkt hvor man ikke var klar over konsekvensene. Det er viktig å påpeke at det ikke bør være en unnskyldning for å unnlate og kutte klimagasser, sier Helseth.

I dag har Norge klimautslipp som tilsvarer 11 tonn per innbygger. I 1960 lå dette tallet på 2 tonn per innbygger. Med en større befolkning, økt ressursknapphet, avskoging og et stigende havnivåer står verden ovenfor store utfordringer for hvordan man kan oppnå økonomisk vekst samtidig som man reduserer sine klimautslipp. Reduksjon av klimagasser rammer de fattigste landene hardest og dette skaper et mistillitsforhold mellom de fattige og rike landene.

Foto: Juliana Martinsen, Under DuskenBEKYMRET: Politisk rådgiver Audun Garberg i Miljøverndepartementet er bekymret for et økende utslipp av klimagasser.Kina er en voksende aktør på den internasjonale arena. Hvordan Kina velger å omstille seg til klimapolitikk kan være avgjørende for fremtidige generasjoner. Kina vil ikke la seg piske rundt for å omstille seg til klimavennlige tiltak med mindre det tjener deres interesse.