Trenger flere og flinkere lærere

Om få år vil halvparten av dagens lærere være pensjonister. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) sier at vi i 2020 vil mangle 18 000 lærere. I tillegg til dette er det ønskelig med en kompetanseheving på lærerutdanningen. Det ideelle er i følge Per Ramberg, leder for Program for Lærerutdanning (PLU) ved NTNU, en skolesektor hvor samtlige lærere, i alle trinn, har fem års utdannelse.

– Den heftige lærermangelen skaper hodepine for oss som skal utdanne lærere, sier Ramberg.

Kompetanseheving

Dagens lærerutdanningsmodell har fire års lærerutdanning i grunnskolen (1. - 10. trinn). Fremtidens mål er at alle lærere skal ha fem års utdannelse.

– All forskning på området sier det samme: skolens viktigste innsatsfaktor for elevenes læring, er læreren, sier Ramberg.

Han forteller at det på sikt er ønskelig at alle lærere blir lektorer.

Lektorer er lærere med mastergrad. Ramberg forteller at grunnen til at lektorutdanningen ikke kan bli hovedmodell nå, er at det tar tid å bygge opp kompetansen til de som skal utdanne lektorene.

–Finland innførte lektorutdanning som hovedmodell allerede i 1979, og resultatene ser vi blandt annet med «PISA-sjokket», sier Ramberg.

Uttrykket «PISA-sjokket» kommer fra overraskelsen mange fikk da resultatene av nasjonale prøver ble offentliggjort, og Norge kom svært dårlig ut. Finland skåret desidert best av de nordiske landene, og ligger helt i verdenstoppen når det gjelder utdanning. Norges dårlige resultater reiste en debatt om dagens lærerutdanning. Ramberg tror resultatet vil være at alle lærere har fem års utdannelse.

– Vi må først og fremst satse på kvalitet fremfor kvantitet, sier Ramberg.

Hovedtillitsvalgte for PLU, Line Willersrud og Oda Stemsrud, tror at en mastergrad vil heve statusen til lærerene. De mener at svaret på lærermangelen ligger i en statusheving av yrket.

– Det finnes 37 000 utdannede lærere som jobber utenfor skolen. Ved å få dem til å jobbe i skoleverket vil problemet med lærermangel være løst, sier Willersrud.

Stemsrud og Willersrud mener at den femårige utdannelsen må være mer profesjonsrettet, slik at de som blir lektorer, blir i utdanningssekstoren.

Nok søkere

Søkertallet til lektorutdanningen øker hvert år. Stadig flere ønsker å bli lektorer, og NTNU har flest søkere av lærerutdanningsinstitusjonene i Norge. I 2011 var det 469 primærsøkere, mot Universitetet i Oslos 388. Til tross for dette har NTNU kun 200 plasser, Oslo har 275. Med 2,4 søkere per plass er dermed NTNU landets vanskeligste lærereutdanning å komme inn på.

Likevel har ikke NTNU ressursene som kreves for å utdanne flere lærere. NTNU øker i antallet studenter de tar inn hvert år, men i og med at det bare er et visst antall praksisplasser er det en øvre grense. Med kompetansehevingen skal det i følge Ramberg komme en mer profesjonsrettet utdanning. Mer profesjonsrettet lærerutdanning vil bety mer praksis, og økt behov for praksisplasser. Antall mulige praksisplasser avhenger av Trondheimsskolenes kapasitet til å veilede studentene. Kapasitetmangel er grunnen til at NTNU ikke kan øke med så mange lektorstudieplasser som ønsket.

De hovedstillitsvalgte tror løsningen er den samme: å få de som er lærere, til å bli i yrket.****

– Lektorer er attraktive på arbeidsmarkedet. Løsningen ligger i å få dem til å arbeide som lektorer.