Tvangsflyttes fra frivilligheten

Tekst: Hege Sjøvik,

Sykepleierstudent Helga Steinsvåg måtte si fra seg vervet som nestleder i Hyggegjengen i den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) mye på grunn av at Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ikke ville garantere henne en praksisplass i Trondheim.

– Vervet ville periodevis være veldig tidkrevende. Jeg skulle blant annet fungere som stedfortreder for leder ved behov, og var derfor avhengig av å være i Trondheim, sier hun.\

Steinsvåg søkte om å få innvilget praksisplass i Trondheim på bakgrunn av spesielle behov, det som kalles en særplass.

– Skolen sa jeg ikke hadde noe å tape på å søke, men jeg fikk et blankt avslag, sier hun.

Et nåløye

For å få innvilget særplass på grunnlag av frivillig engasjement, må man ha et på forhånd godkjent lederverv, for eksempel Quak-sjef. Steinsvåg beskriver denne ordningen som et nåløye.

– Studenter med tunge lederverv velger ofte å ta permisjon fra studiene fordi vervet blir for tidkrevende. Det burde være åpent for at også studenter med andre store verv kan få særplass, sier hun.

Leder Gina Helstad i Studentparlamentet tror mye av problemet med å kombinere frivillige verv med praksis er uforutsigbarheten.

– Studentene får ofte kort varsel før praksisperiodene, og kan for eksempel bli nødt til å flytte til Røros for en periode, sier hun.

Helstad forteller at en bedre tilpasset praksis er et av punktene de skal jobbe med i tiden framover.

Ikke nok plasser

Avdelingsdirektør Gunnar Bendheim ved HiST forklarer at det hele er et spørsmål om kapasitet.

– Det må alltid settes en grense. Vi har ikke nok praksisplasser i Trondheim til å innfri alles ønsker, sier han.
Bendheim forteller at de arbeider med å få til en gjennomgang av praksisgjennomføringen. Her skal blant annet kriteriene for særplass tas opp, men det er ikke tilrettelegging for studentfrivillighet som ligger til grunn for dette arbeidet.

– Dette er første gangen dette har blitt lagt fram for meg som et problem, sier han.

Finnes løsninger

Steinsvåg forteller at hun ikke sto igjen med noen andre alternativer enn å si fra seg vervet da hun fikk avslag på søknaden.

– Jeg kunne ikke priorietere stillingen i ISFiT over utdannelsen min. Det bør ikke være sånn at man blir stilt i en situasjon hvor man må velge enten eller, sier hun.

Hun forteller at hun ikke var den eneste som havnet i denne situasjonen. I Steinsvågs klasse var de tre stykker som ble med i ISFiT. Hun og en til har nå trukket seg.

– Jeg får inntrykk av at HiST utad sier de er positive til at studentene engasjerer seg, men når det kommer til stykket er det ikke slik, sier hun.

Ifølge studentparlamentsleder Helstad skiller de profesjonsrettede utdanningene ved HiST seg fra mange av studiene ved NTNU. Mye av undervisningen på høgskolen er låst til et ferdig lagt utdanningsløp.

– Dette gjør at det blir vanskeligere å trappe ned på studieprogresjonen, sier hun.

Helstad mener det likevel finnes flere løsninger for å bedre situasjonen.

– Man kan for eksempel la studentene i større grad utforme sin egen turnus i praksisperioden, sier hun.

Ønsker engasjement

Bendheim er ikke enig i at HiST er dårlige til å tilrettelegge for frivillighet blant studentene.

– Vi ønsker at studentene skal engasjere seg, og vi jobber tett med Studentparlamentet for å øke engasjementet, sier han.

Bendheim forteller at de gjeldene retningslingene for særplass ble utarbeidet i dialog med studentorganisasjonene flere år tilbake.

– Her prøvde vi å komme studentenes ønsker i møte i størst mulig grad, sier han.

Positivt tilskudd

Steinsvåg synes det er synd at det er vanskelig å kombinere studier ved HiST med frivillige verv.

– Jeg har alltid vært engasjert, og ønsker fortsatt å ha den muligheten, sier hun.

Hun mener at frivillig engasjement betaler seg tilbake i form av gode erfaringer og bred kompetanse.

– Alle burde engasjere seg i studietiden. Det er et positivt tilskudd til studiene, uansett hva du studerer, sier Steinsvåg.

Helstad ønsker også at studentene skal engasjere seg, og mener høgskolen burde være interessert i å tilrettelegge bedre for studentene.

– Det er allerede mye frivillig engasjement ved HiST. Dette er noe vi må ta vare på, sier hun.

Faglig utbytte

Fag- og forskningspolitisk nestleder Jon Mikkel Haugen ved Studenttinget ved NTNU er opptatt av at studiestedene ikke bare fokuserer på ren praktisk tilrettelegging, men at frivillige verv også skal gi et faglig utbytte i tråd med utdannelsen. For ti år siden ble emnene Ledelse i Praksis og Studenter i Ledelse opprettet ved NTNU. Studenter i Ledelse ble av økonomiske årsaker lagt ned, mens Ledelse i Praksis fortsatt eksisterer.

– Dette er et fag vi er godt fornøyd med. Det gir studentene mulighet til å integrere det frivillige engasjementet inn i studiene, og selve emnet er lagt opp slik at det er lett å kombinere med et tidkrevende verv, sier han.

Haugen forteller at de ønsker å gjenopprette Studenter i Ledelse, da dette vil være et emne som er åpent for en større andel studenter med frivillige verv. Blant annet viser han til at det er et stort ønske om økt ledelseskompetanse i linjeforeningene.

– Her er det absolutt et behov for denne kompetansen, linjeforeningene har de siste årene vokst til å bli store organisasjoner, sier han.

–-

Denne artikkelen ble originalt publisert i den forrige papirutgaven av Under Dusken.