Uføre studenter blir minstepensjonister

– NTNU må ta ansvar for studentene sine, det kan ikke være opp til hver enkelt student å forsikre seg mot skader som oppstår i studiemiljøet, mener studenttingsleder Amund Aarvelta.

Studenttinget vedtok 15. april at det må komme en ordning på nasjonalt og lokalt plan som gir studentene like gode helseforsikringsordninger som ansatte på universitetene. Aarvelta mener at NTNU også må på banen for å sørge for at studentene får en skikkelig helseforsikringsordning på plass.

Betaler helsa selv

– I fjor høst holdt jeg på å slå en annen student i hodet med en 30 kilos borestang ved et uhell, forteller Kristoffer Kåsin.

Kåsin studerer til å bli sivilingeniør i bygg og miljøteknikk, og var i fjor høst med på en hydraulisk borerigg i regi NTNU. Der boret de store hull 30 meter ned i bakken, og ulykkespotensialet var stort. Likevel finnes det ingen forsikring som sikrer studentene om det verste skulle skje, og studenter er prisgitt Folketrygdens grunnstøtte på 72 881 kroner i året om de blir hundre prosent ufør. Dermed måtte Kåsin kjøpe seg privat helseforsikring.

– 3500 kroner koster den meg i året, og det var den rimeligste jeg fant. Når man forteller at man skal jobbe i felt og på utsatt lab, blir premien plutselig ganske høy, sier Kåsin.

– Farlig dårlig

Endre Jo Reite var nestleder i Studentalltinget (forgjengeren til Studenttinget) i 1996, og var med på å fjerne helseforsikringen studentene hadde hatt frem til da. Den var en ren ulykkesforsikring som kostet tretten kroner per student i semesteravgift og hadde høy egenandel. Den ga ingen permanent uførepensjon.

– I stedet fikk vi opprettet en budsjettpost hos SiT som kan dekke studenters utgifter ved helseproblemer. Denne ordningen betaler ut ti ganger så mye per innbetalte krone som den gamle forsikringen, men gir heller ingen pensjonsordning. Den er dermed fremdeles ikke god nok, mener Reite.

SiT kan betale ut engangsbeløp ved skade, men ikke permanent støtte til dem som bli uføre. Reite er i dag kredittsjef i Sparebank 1 SMN, og jobber blant annet med forsikring. Han mener studentene står fryktelig dårlig stilt om de blir varig ufør på grunn av skader eller sykdom i studietida.

– Før du er 26 år får du litt ekstra penger fra Folketrygden om du blir ufør, men fra fylte 26 regnes du ikke lenger som ung, og får bare Folketrygdens minstepensjon. De fleste er ikke ferdigutdannet innen 26, og er dermed virkelig i risikosonen, sier Reite.

15 ganger mer verdt

Gjennom statens hovedtariffavtale får de ansatte på NTNU 15 ganger Folketrygdens grunnstøtte om de blir hundre prosent ufør, noe som tilsvarer over en million kroner i året. I tillegg har NTNUs ansatte reiseforsikring gjennom kredittkortet Diners, samt en erstatningsordning til etterlatte ved dødsfall.

Kristoffer Kåsin måtte ordne forsikringene sine uten NTNUs hjelp da han skulle på boreriggen, men han har fått høre om ordninger der studenter blir registrert som studentassistenter og får lønn som tilsvarer forsikringspremien. Andre blir ansatt ved NTNU med null kroner i lønn, slik at de får samme helseforsikring som de vanlige ansatte.

– Slike måter å omgå systemet på burde ikke være nødvendige. Vi burde alle være ordentlig forsikret, mener Kåsin.

– Hva synes du om at man ikke får ordentlig forsikring gjennom studiene?

– Det er dårlig. Sjansen for å bli alvorlig skadet som student er ikke så stor, men det holder at det ramler en lampe i hodet ditt på lesesalen, og så trenger du økonomisk støtte. Det burde være en felles ordning for alle landets studenter som sørger for en slik støtte, sier Kåsin.

Det har ikke lyktes Under Dusken å få kommentar fra NTNU om hvordan de vil følge opp Studenttingets vedtak.

Uføreforsikring koster flesk

Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN anslår at en kollektiv uføreforsikringsordning vil koste rundt 1500 kroner per student i året.

– Om det skal betales gjennom semesteravgift, er det mange som begynner å kjenne det. Det er nok også noen som vil synes det er urettferdig fordi de ikke har en utsatt studiesiuasjon, eller har andre forsikringsordninger. Dette er et komplisert problem, mener Reite.

Velferdsdirektør Anders Stenvig i SiT mener at samskipnaden antakelig kunne administrert en helsetrygdordning for studentene om de fikk beskjed om det fra Velferdstinget. Men han mener andre muligheter også bør undersøkes, for eksempel en kollektiv forsikringsordning gjennom Norsk Studentorganisasjon (NSO) eller at studentene får ta del i et offentlig trygdesystem.

– Samtidig vil jeg si at det er et hull i dagens lovverk som gjør at studentene er for dårlig forsikret. Det er ikke gitt at studentene selv skal tette dette hullet, og man burde vurdere om staten skal gripe inn, sier Stenvig.