Ulike muligheter i rike Vest-Europa

Britiske studenter som kommer fra fattige kår skremmes fra å studere, meldte BBC denne måneden. Den britiske regjeringen planlegger ifølge Liverpool Daily Post, å øke taket på skolepenger fra 3000 til 9000 britiske pund årlig, som tilsvarer omkring 94 000 norske kroner.

– Hvis det økes over dagens nivå på 3000 pund, og blir markedsstyrt vil det lede til elitisme i høyere utdanning, uttalte professor Gerard Pillay i forbindelse med forslaget.

Storbritannia og Nederland er de landene med det høyeste nivået på skolepenger i Vest-Europa. Gjennomsnittet i disse landene ligger like over 1500 amerikanske dollar for institusjoner som mottar støtte fra det offentlige. I disse to landene studerer også over to tredjedeler av studentene ved private institusjoner, og i Storbritannia eksisterer ikke offentlige institusjoner på dette utdanningsnivået.

Skandinavisk sosialdemokrati

De skandinaviske landene er, sammen med Irland, de landene i Vest-Europa som ikke krever skolepenger ved offentlige utdanningsinstitusjoner. Finland og Sverige er de eneste som heller ikke har skolepenger knyttet til private institusjoner.

Norden har også et høyt nivå på direkte støtte til studenter. Norge, Sverige, Finland og Island utmerker seg dessuten med at en veldig høy andel av befolkningen tar høyere utdanning. Andelen i alle landene ligger på rundt 75 prosent, mens gjennomsnittet for OECD-land er 54 prosent.

Student Peter Friderichsen fra Danmark, som nå er på utveksling ved NTNU, forteller om gode økonomiske vilkår.

– For de som ikke bor hjemme, er stipendet på omkring 4500 danske kroner i måneden. Man kan godt få lån ut over dette, på samme beløp. Det er imidlertid ikke så vanlig å ta opp lån. Isteden har mange en jobb ved siden av studiene, sier Friderichsen.

Til sammenligning med norske forhold forteller han at hybler på studentbyene i København vanligvis koster mellom 1800 og 2500 danske kroner.

Høy skoleavgift, men god støtte

Anglosaksiske land og Nederland skiller seg generelt ut med en høy skoleavgift, samtidig som de gir studentene støtte i stor grad.

Utvekslingsstudent Nuno Ferreira ved NTNU kan fortelle om en lignende utviklingstrend i Portugal.

– For bare et halvt år siden etablerte regjeringa en form for lån med veldig lav rente.

Samtidig forteller Ferreira at skolepengene nesten ble fordoblet fra skoleåret 2002-2003 til 2003-2004.

En litt lavere andel av befolkningen tar høyere utdanning i Storbritannia og Nederland enn i de nordiske landene, men også i disse landene er utdanningsnivået ganske høyt, med henholdsvis 59 og 52 prosent.

Samtidig rapporterte BBC i forrige uke at britiske Staffordshire University hadde gjennomført en undersøkelse i Storbritannia, hvor nesten to tredjedeler oppga at de ikke hadde valgt å søke universitetet på grunn av frykten for gjeld. Universitetet hevder en av grunnene må være at studenter ikke får opplysninger om muligheten for stipend tidlig nok. Denne antagelsen støttes av det britiske Office of Fair Access to Higher Education som viser at mange studenter med fattig bakgrunn ikke ber om stipend de har krav på.

Sosioøkonomisk bakgrunn avgjørende

En tredje gruppe av europeiske land har et relativt lavt nivå på skolepengene, og gir også lite støtte direkte til studenter. Dette gjelder Belgia, Frankrike, Irland, Italia, Spania og Østerrike. Gjennomsnittet for hvor mange som tar høyere utdanning i OECD-land i denne gruppen er forholdsvis lavt, på 48 prosent av befolkningen. Offentlige studielån og stipend er her enten ikke tilgjengelige eller bare tilgjengelige for en liten andel av befolkningen.

OECD har også undersøkt om sosioøkonomisk bakgrunn er avgjørende for om man tar høyere utdanning og har tatt for seg ti utvalgte land i Vest-Europa.

– Det er store forskjeller mellom land når det gjelder hvor godt de lykkes med å få studenter med arbeiderbakgrunn til å ta høyere utdanning, skriver OECD i sin rapport.

Mens Irland og Spania er av de landene som har størst likhet blant de ti utvalgte OECD-landene, skiller Østerrike, Frankrike, Tyskland og Portugal seg ut med en del forskjeller. Her er sjansen for at ungdom med arbeiderbakgrunn begynner å studere omtrent halvparten så stor som hva som kunne forventes ut fra hvor stor andel de utgjør av befolkningen. Storbritannia er også et land med relativ stor ulikhet.

Ifølge OECD bygger forskjellene i disse landene på store forskjeller i grunnskolen.

– Land som tilbyr mer lik tilgang på høyere utdanning – som Finland, Irland og Spania – var også landene med størst likhet mellom skoler i hvordan grunnskolene presterte i Pisa-undersøkelsen for 2000, skriver OECD.

Hardt å forene øst og vest

Tyskland er av landene hvor færre med arbeiderbakgrunn tar høyere utdanning.

– Å studere i Tyskland var gratis fra omkring sekstitallet inntil for bare noen år siden, forteller utvekslingsstudent Katharina Haubeck ved NTNU.

– Da ble det vedtatt i retten at universiteter hadde lov til å kreve skolepenger, og flesteparten gjør det i dag. På noen universiteter trenger du fortsatt ikke å betale. Dette gjelder spesielt i spredt befolkede strøk i østlige Tyskland, hvor de frykter at enda flere unge folk vil flytte hvis de introduserer skolepenger, forteller hun videre.

Ole Snyder, student ved Universitetet i Muenster, forteller at tilgang på offentlig lån og stipend i Tyskland er avhengig av familiesituasjonen.

– Søsknene mine tjener penger, og faren min har en ganske godt betalt jobb, så jeg får ikke studielån, sier Snyder.

– Jeg kjenner ingen som mottar slik støtte, sier student Martin Hoffmann. Hoffmann er fra tidligere Øst-Berlin. Han forteller at det er ulik mentalitet i øst og vest, og at de som tilhører tidligere Øst-Tyskland har vært vant med lavere utgifter knyttet til studier. Dette skaper et skille fordi foreldre i vest er mer inneforstått med å måtte bidra økonomisk.

FAKTABOKS

• OECD står for Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling. Organisasjonen har 30 medlemsland.

• OECD gjennomfører jevnlige undersøkelser som er viktige indikatorer innen høyere utdanninng, og rapporten det refereres til er fra 2007.

• OECDs tall for høyere utdanning refererer til utdanning etter videregående nivå som i hovedsak er teoribasert og utgjør minst tre år.

• Mengden offentlige midler som brukes på høyere utdanning henger nøye sammen med det generelle skattenivået i landet. Her har Skandinavia en felles profil og ligger godt over gjennomsnittet i OECD-land.

• Tall på skolepenger og offentlig støtte i Tyskland var ikke tilgjengelig for OECD da de utarbeidet sin rapport for 2007.

• USA ligger høyt over Vest-Europa når det gjelder skolepenger, med et gjennomsnitt på over 5000 amerikanske dollar ved offentlige institusjoner og omkring 18 000 dollar ved private.

Kilde: OECDs rapport «Education at a Glance 2007».