Ulykkelig lykkelig, eller rett og slett lykkelig?
Et lykkelig liv er noe de fleste ønsker seg, men hva vil det egentlig si å være lykkelig? Joar Vittersø er professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, og forsker på saken.
Det spørsmålet er blitt stilt i flere tusen år. Vi må ha klart for oss at ordet «lykke» brukes på mange forskjellige måter i språket vårt. Innenfor forskningen kan lykke forstås som en serie med enkelthendelser knyttet til gode følelser, eller som en mer generell oppfatning av om livet er bra eller dårlig. Det er den siste betydningen som er den mest anvendte. Metoden som er mest vanlig innen lykkeforskning er spørreundersøkelser der folk angir hvor lykkelige de er, og hva som gjør dem lykkelige. Selvrapporteringen blir også utdypet ved undersøkelser av hjerneaktivitet og hormoner. Man har for eksempel påvist en sammenheng mellom aktivitet i venstre hjernelapp og lykkefølelse. Det er likevel vanskelig å trekke klare konklusjoner mellom forhold i hjernen og følelsen av lykke.
Så hvordan blir man lykkelig?
Vær optimist! De lykkeligste er de som ser på det de har som bra; de som ser halvfulle flasker. Av samme grunn burde man ikke sammenligne seg med dem som gjør det bedre enn en selv heller. De som ser på alle andre som mer vellykkede, blir ofte ulykkelige selv. Realistiske mål er også viktige, men her har vi et dilemma. Høye mål får oss til å strekke oss lenger, mens det altså kan virke negativt på vår lykke hvis vi ikke når målene våre. Hvilke konkrete faktorer som gjør folk mest lykkelige er vanskelig å si, men vi vet at sosiale relasjoner er viktige.
Penger, da? Skaper de lykke?
Dét er en interessant debatt med en del myter. Det er en viss sammenheng mellom inntekt og lykke. Penger kan bidra til å løse en del problemer og gjøre livet mer behagelig. Høy inntekt fører også til at man føler seg mer vellykket. Når det gjelder forbruk, så ser vi at de som er veldig opptatte av det ofte er mer misfornøyde enn andre. Det beste blir da paradoksalt nok å være lite opptatt av forbruk samtidig som inntekten er god. Å være opptatt av forbruk mens man har lav inntekt, er ikke uventet en dårlig kombinasjon. Det er også tegn som tyder på at for mye penger og for få utfordringer kan få negative konsekvenser for lykken.
Så det er mulig å ha det for godt?
I tillegg til det vanlige synet på lykke som det å ha det godt og behagelig, er lykke noe som også kan avhenge av engasjement og interesse. Hvis man ikke har noen utfordringer, kan man få problemer med å se meningen med livet, og oppleve tomhet. Et eksempel på hvordan dette har rammet en hel befolkning, ser vi på øya Nauru i Stillehavet. Det er en bitteliten stat som har tjent seg søkkrik på fosfat utvunnet av gjestearbeidere, mens øyas opprinnelige innbyggere har levd det søte liv på stranda. Som et resultat har befolkningen blitt kraftig rammet av fedme og sukkersyke. Sammen med lite fysisk aktivitet har dette ført til at levealderen har gått dramatisk ned. I tillegg har fyllekjøring på øyas 22 kilometer lange veistubb blitt en stor fritidssyssel og dødsårsak. Blant barna på øya er det vanlig å skulke skolen. Når man kan kjøpe seg ut av alle problemer og aldri behøver å tenke på noen ting, tror jeg man kan bli ulykkelig. Dette fenomenet er det noen som kaller affluenza.
Kan man se paralleller mellom et lite land som lever av fosfat og et lite land som lever av olje?
Jeg har tenkt tanken selv, men jeg tror nok nordmenn har nok å henge fingrene i selv om vi har det økonomisk godt. Vi er jo mange flere mennesker, og vi har en annen næringsstruktur. Likevel kan vi se tendenser til affluenza andre steder enn på Nauru. Studier i USA har vist at ungdom fra velstående familier kan oppleve noe lignende. Likevel er det få ting som tyder på at hele befolkningsgrupper blir rammet av mangel på utfordringer.
Hvor i verden er lykken høyest?
Vi ser at Vest-Europa ligger høyt. Nederland, Irland og de nordiske landene gjør det bra. Dette er etablerte liberale demokratier med et høyt velferdsnivå og høy grad av likestilling. Enkelte forskere mener den nordiske velferdsmodellen gjør befolkningen lykkeligst, men det er ikke noe man kan si sikkert. Andre land som kommer godt ut er landene i den nordlige delen av Sør-Amerika. En bekymringsløs innstilling til materielle goder kan føre til et høyt lykkenivå, selv om landene er fattige. Innad i Norge er det ikke så stor forskjell mellom ulike grupper, men vi ser faktisk at lykkenivået for studenter ligger litt under nivået for befolkningen som helhet.
Kan det ikke oppstå kulturforskjeller i vurderingen av om man er lykkelig?
Det er et av de store spørsmålene. Vi ser at befolkningen i Øst-Asia ofte sier de er mindre lykkelige enn det befolkningen i vestlige land gjør. Dette behøver ikke være fordi de faktisk har det mindre godt. Det er flere kulturelle trekk som kan spille inn her. I taoistisk og buddhistisk tradisjon legges det vekt på balanse mellom lykke og ulykke. For disse inneholder kanskje det gode liv en viss mengde negative opplevelser. I vestlige land er det også mer sosialt akseptert, kanskje også påkrevd, å si at man er lykkelig.
Henger økonomisk vekst sammen med lykkevekst?
Det varierer litt fra land til land, men alt i alt er det liten sammenheng. Lykkenivået har vist seg å være stabilt i land som de siste femti årene har opplevd sterk økonomisk vekst. En mulig forklaring er at vi fort venner oss til nye situasjoner, og blir vant til å ha det godt. Vi ser heller framover mot det vi ønsker å oppnå, enn bakover på det vi har oppnådd. Ellers har mange forskere en tese om at fattige land vil oppleve en økning i lykke ved en økning i inntekten, men at denne veksten vil avta når landene når et visst økonomisk nivå. Jeg mener vi ikke har datamateriale som bekrefter dette.
