Usikker skjebne for Psykologisk institutt

De siste ukene har det rast en debatt om hvor instituttene på det nåværende SVT-fakultetet skal bli tilhørende under ny fakultetsstruktur. En av de hete potetene har vært tilhørigheten til Psykologisk institutt, som har vært ønsket inn i et helsefaglig fakultet av blant andre St. Olavs, Det medisinske fakultet og Helse Midt-Norge.

Studentene stemte for helse

Selv om Psykologisk institutt er ønsket av helsevitenskapene gikk instituttledelsen tidligere i januar inn for å foreslå seg selv plassert i et utdanningsvitenskapelig fakultet sammen med de pedagogiske miljøene på NTNU og lærerutdanningene på gamle HiST.

Instituttleder Magne Flaten ved Psykologisk institutt forklarer at det var en kompromissløsning man kunne enes om på instituttet.

– Det som har vært viktig for oss er at vi beholder behandlingsklinikkene våre, et samlet fagmiljø og laboratoriene våre. Status til klinikkene og det at vi kan beholde et samlet fagmiljø har blitt utfordret i en del møter vi har hatt, og vi har hørt en del uttalelser rundt dette som har vært uheldige, sier han.

Før jul sendte studentrådet ved SVT-fakultetet ut en spørreundersøkelse til psykologistudentene om hvilket fakultet de ønsket å høre til. I undersøkelsen kom det fram at 80 prosent ønsket seg til et helsefakultet, mens under to prosent ønsket en tilknytning til utdanningsvitenskapene. 18 prosent at de ville være sammen med samfunnsvitenskapene.

Flaten ser likevel undersøkelsen som problematisk, da svært få av studentene svarte.

– Det var bare 5 prosent som svarte på undersøkelsen, så det er vanskelig å si hvor representativ den er. Instituttstyret kom jo med en enstemmig innstilling om fakultet for utdanningsvitenskap, og der er studentene med og bestemmer. Jeg opplever at vi har hatt god studentmedvirkning i saken, sier Flaten.

Spøker for utdanningsvitenskap

Det har vært en viss skepsis til å gå inn på et helsefakultet på grunn av den usikre statusen til blant annet behandlingsklinikkene som brukes i utdanningen av psykologene. Flaten forklarer at det er derfor man har valgt å gå inn for å bli lagt sammen med pedagogmiljøene.

Tidligere denne uken ble det derimot klart at rektor Gunnar Bovim er mest interessert i en løsning der psykologene havner i et større fakultet sammen med samfunns- og utdanningsvitenskapene og sosialfag.

– I forslaget som nå har kommet fram fra rektors side så ser det dessverre ikke ut som om varianten med psykologi på et utdanningsvitenskapelig fakultet er en realitet lengre, og vi er tilbake til utgangspunktet.

Det var enighet på instituttet om dette kompromisset, da vi har både miljøer som handler om helse, og miljøer som er relaterte til læring og utdanning, biologi og nevrovitenskap, og også samfunnsvitenskap. Det er stor skuffelse på instituttet nå for at det alternativet ikke er foreslått, sier Flaten.

Tjener på helsetilknytning

Dekan Björn Gustafsson ved Det medisinske fakultet ønsker å gå inn i et fakultet sammen med psykologene. Han ser mange fordeler for psykologistudentene med denne ordningen.

– Hele medisinsektoren er i dag i stor grad tverrfaglig, og det blir viktigere og viktigere at vi ikke ser kroppen og hodet adskilt. For psykologistudentene gir det en bedre forståelse for jobben de skal gjøre hvis de møter andre helsestudenter tidlig i utdanningen. Her kan vi gjøre veldig mye bedre, sier Gustafsson.

Gustafsson forstår ønsket fra Psykologisk institutt om å holde fagmiljøet samlet, og ikke skille mellom profesjonsstudentene som skal bli kliniske psykologer, og bachelor- og masterstudentene som skal jobbe med psykologi i andre sammenhenger. I tillegg frykter han ikke for Psykologisk institutts behandlingsklinikker om de skulle bli del av et større helsefakultet.

– Vi må uansett få til et godt samarbeid uavhengig av hva den endelige faglige organiseringen blir. Klinikkene har som jeg har forstått det stor undervisningsverdi, og da tror jeg egentlig ikke fakultetsstruktur skal ha noen betydning for hvordan de skal organiseres, sier han.

Helsefaget blir for spisst

Instituttleder Flaten tror ikke så mange av studentene er veldig opptatt av hvilket fakultet de hører til, og understreker at det i bunn og grunn er tilhørigheten til et institutt som former studiehverdagen.

Profesjonsstudent Jørgen Flor sier at han har vært interessert i saken i flere år, og at det må ligge strategiske avveininger bak et vedtak om fakultetstilhørighet.

– Hvilken dam skal man svømme i? Frykten er at et institutt for psykologi på et helsefakultet blir en liten fisk i en stor dam, og blir nedprioritert. Jeg mener det er mange spennende muligheter ved å samarbeide med pedagogene, sier Flor.

Han framhever at de fleste som studerer psykologi ikke blir psykologer, og heller ikke jobber i helsebransjen. Hovedbasen i psykologien kan godt være i samfunnsvitenskapen.

– Et helsefakultet blir kanskje for spesielt for mange, men det trengs helt klart sterkere samarbeid, da det er alt for lite av dette i dag.