Usikkerhet preger hverdagen

I lang tid har det vært snakk om å sentralisere campus ved NTNU. I desember ble en endelig versjon av en delrapport lagt fram, hvor fire alternative løsninger til campussammenslåing ble foreslått.

Livet i vakum

Utvalget for faglig lokalisering har fått mange innspill fra ulike parter, med størst vekt på rektoratet ved NTNU. Alle alternativene forutsetter større samling av fakulteter og institutter, bedre tilretteleggelse for læringsmiljø og økt samfunnskontakt. Alternativ C har fått størst medhold blant de ulike ekspertene NTNU har konsultert.

Man ønsker å styrke det faglige miljøet som allerede eksisterer på NTNU sine campus, blant annet ved sentralisering av helselinjene som nå er spredt rundt på ulike campus.

Et av tiltakene foreslått i rapporten er å flytte helsefag til Øya. Dette inkluderer diverse studier som nå holder til på Tunga. Planer om relokalisering til Elgeseter har ennå ikke blitt realisert, og noen av elevene opplever uvisshet om framtiden.

Sosionomstudent Nina Løland Øien går siste året av en bachelorgrad, og holder foreløpig til på Tunga. Hun opplever å få lite informasjon fra NTNU.

– Vi har for det meste funnet ut av ting selv. Jeg tror vi fikk beskjed det første året at innen sisteåret kom vi til å være på Øya. Siden den gang har vi ikke fått noen flere beskjeder og vi har ikke flyttet på oss heller, sier hun.

Øien opplever at utbedring av nåværende campus har stått stille på grunn av usikkerheten rundt hvor lenge undervisning på Tunga vil fortsette. Selv om hun forstår at NTNU ikke vil bruke penger på å oppgradere et campus som skal stå tomt i framtiden, går det på bekostning av de som er der nå.

– NTNU har utsatt å gjøre noe med ting som inneklima. Det går på bekostning av de av oss som har vært i dette vakuumet mellom beslutninger, der ingen vet om vi skal flytte eller ikke, forteller Øien.

Les også: Vil ha kommunen inn på NTNUs nye campus

Uheldig for dem som havner der

Øien mener den nåværende situasjonen på Tunga er svært uheldig for dem som studerer her i denne perioden, slik som hennes eget kull.

– Det føles urettferdig at vi skal sitte i klasserom hvor luftkvaliteten er så dårlig at man knapt klarer å være der i 45 minutter, sier Øien.

I det siste har det likevel blitt satt i verk små tiltak for å forbedre innemiljøet på Tunga fram til en eventuell sammenslåing.

– I oktober, da det ble klart at det ikke lå bevilgning til byggestart for Elgeseter gate i statsbudsjettet, besluttet dekanene å sette i gang et arbeid for å bedre fysisk arbeids- og læringsmiljø på Tunga, forteller organisasjonskoordinator Solrun Johanne Valen hos NTNU.

Blant annet har en arbeidsgruppe blitt etablert, som har fattet mer enn 40 tiltak for å forbedre Tunga. Dette inkluderer alt fra studentlounge til bedre ventilasjon og hygiene på bygget.

– Det føles urettferdig at vi skal sitte i klasserom hvor luftkvaliteten er så dårlig at man knapt klarer å være der i 45 minutter.

Valen forteller at de tar studentene på alvor, og har inkludert noen i arbeidsgruppa. Her sitter også vitenskapelige og administrative ansatte fra ulike institutt, NTNU campusservice og Sit. Forbedringene begynte i november og håpet er å ha det fullført til neste studiestart.

Håpet om et sammenslått campus ligger likevel langt fram i tid.

– Vi vet at studentene som starter sitt studium til høsten skal ha Tunga som sitt campus, og blir ferdig med en bachelor der før vi flytter inn i nybygg. Derfor må vi sikre godt læringsmiljø og arbeidsmiljø for disse studentene før vi flytter, sier hun.

Les også: Campusprosjektet: kva skjer vidare?

Faglige linjer sammen

Noe av motivasjonen bak campussammenslåingen er ifølge rapporten å få faglig lokaliserte kunnskapsklynger samlet. Istedenfor at lignende linjer og studier skal ligge spredt geografisk, vil målet være å få dem sentralisert nærmere hverandre.

– Det høres bra ut. For det første er Øya mer sentrumsnært og enklere å komme seg til for mange, og det blir et større studiemiljø, sier Øien.

Hun håper at dette vil påvirke både studiemiljø og tverrfaglig kompetanse positivt, og ser fordelene med å samle helseklynger på Øya.

– For sosionomer, barnevern og fysioterapi, og audiologi blir det bra å gå sammen, siden dette er folk vi møter i praksis. Det blir også enklere med tverrfaglig praksis, sier hun.

Øien legger til at Tunga også har sine positive sider, som blant annet det tette miljøet som oppstår når man har færre studenter å forholde seg til.