– De som vil studere, se verden og komme seg opp og frem i livet reiser fra bygda rett og slett fordi bygda ikke kan tilby dem det de søker, sa urbanist Erling Fossen, her nummer to fra venstre. Nils Håvar Øyås og Karina Rønningen utgjorde resten av debattpanelet. Møteleder Leiv-Erik Ødegaard til høyre.

Utdødd debatt

Urbanister og bygdefolk erklærte debatten om bygd versus by for død under lørdagens Samfundsmøte.

Publisert Sist oppdatert

Temaet for lørdagens Samfundsmøte var å belyse temaet by versus bygd, og hvorfor noen velger det ene framfor det andre. Nærliggende var også temaet norsk distrikts- og landbrukspolitikk, hvorvidt staten burde ta vare på distriktene eller ikke.

– Hvorfor skjer denne stadige fraflyttingen fra bygde-Norge, var spørsmålet møteleder og Samfundet-leder Leif Erik Ødegård stilte ved debattens innledning.

Foto: Marthe Rosenvinge Ervik, Under DuskenNils Håvar ØyåsDet var på forhånd meldt om tre debattanter, norsk Bygdeungdomslags Nils Håvar Øyås, selverklært urbanist Erling Fossen og forsker ved Norsk senter for bygdeforskning, Karina Rønningen.

– De som vil studere, se verden og komme seg opp og frem i livet reiser fra bygda rett og slett fordi bygda ikke kan tilby dem det de søker, sa Fossen.

Fossens motdebattant Øyås hadde sterk oppsluttning i salen, og det var tydelig at flere representanter fra Norsk Bygdeungdomslag for anledningen hadde tatt turen inn til byen.

– Folk liker bygda, og folk vil bo på bygda. Det er relasjonene mellom menneskene i samfundet som er viktig, sa Øyås.

Idylliserte distrikter

Tre fjerdeleder av Norges befolkning bor i byer eller tettsteder, nærmere bestemt 3,5 millioner mennesker.

Foto: Marthe Rosenvinge Ervik, Under DuskenErling Fossen– Bygda er stedet for naturresurser og tungindustri. Ved en finansiell krise som i dag nyter byene godt av at grunnmuren er godt etablert på bygda, hevdet Øyås.

Selv om ikke Øyås tok til orde like ofte som de andre debbatantene, var jubelen tilsvarende stor når han først gjorde det.

– Et tettsted er i følge SSB et sted med mer enn 200 innbyggere. Sett utenfra er Norge en eneste stor moderne landsbygd, påpekte Rønningen.

Både Fossen og Rønningen mente at bygdelivet var svært idyllisert, og at selv om mange kan tenke seg å bo på bygda i visse perioder av livet vil ikke bygda kunne tilby dem det samme som en større by.

– Jeg vil ikke velge enten eller i denne debatten, men både og. Vi trenger å utvikle både byer og bygder på en god måte, og fokusere på hvordan vi kan håndtrere situasjonen best mulig, sa Rønningen.

Vi er alle pendlere

Det oppstod etterhvert bred enighet blant debattanter og innleggsholdere om at debatten egentlig var utdødd, da man istedet for å velge enten by eller bygd burde pendle og få i pose og sekk.

– Vi får ingen nødvendig utvikling uten at byene og kunnskapsforaene styrkes, men vi trenger et nært samarbeid til bygdene der naturressursene er, oppsummerte Rønningen.

Til tross for en noe laber debatt med til dels lav oppsluttning, var det flere engasjerte studenter som benyttet alnledningen til å ytre sin mening.

– Det moderne mennesket i dagens Norge er en pendler. Vi bør legge denne debatten død og være verdensborgere alle sammen, sa Øyås.

Powered by Labrador CMS