Utland: Ingen kjære mor

— Det andre året var det vanskeligste. Det blir egentlig ikke lettere, men man blir vant til det, sier Navid Masoumi fra Østerrike.

Masoumi studerer til å bli tannlege ved Universitetet i Pécs i Ungarn. Studiehverdagen preges av harde faglige krav og tøff disiplin. Likevel er det faglige innholdet, og mulighetene studiet fører med seg, av stor verdi for ham.

— Du både elsker og hater denne byen, poengterer Masoumi.

Dress på eksamen

Venninnen Elisabeth Natalie Johannessen er norsk og studerer medisin ved samme universitet. Hun studerer på fjerde året, men har tatt hele andreåret to ganger.

— Til nå har jeg gjennomført 60 eksamener på denne skolen, forteller Johannessen.

Masoumi og Johannessen forteller om et helt annerledes skolesystem enn det vi kjenner i Norge. Vurderingsformen er ofte muntlig, og etter det andre året er så å si alle eksamenene muntlige.

— På muntlige eksamener er flaks og «trynefaktoren» viktig. Selv om du kan svare på alle spørsmål, må du være høflig og bli likt av læreren for å nå opp, forklarer Masoumi.

Studentene forteller også om harde krav og strenge kleskoder.

— Jeg skal ha dress på eksamen i år. Jeg trodde i begynnelsen at dette tilhørte kommunisttiden, men der tok jeg feil. I tillegg må man kunne absolutt alt for å klare seg på eksamen, også fagets historie. Det er ingen kjære mor, sier Masoumi.

Viktig å skape en balanse

Både Masoumi og Johannessen bruker mye tid på studiene.

— Jeg går på skolen og gjør skolearbeid, det er min hverdag. Imidlertid er det viktig å ha et sosialt liv ved siden av studiene og skape en balanse. Jeg passer på å gjøre ting jeg liker, slik som å synge i kor, forteller Johannessen.

Masoumi sier at man som regel må velge mellom et sosialt og et akademisk liv. Han var forberedt på at studietiden i Ungarn kom til å bli utfordrende.

— Det er mange fag på en gang. Men dette visste jeg før jeg startet, sier han.

Ansetter uavhengig av læressted

Johannessen ønsker å flytte hjem til Norge og arbeide i det norske helsevesenet etter endt studie. Personalrådgiver Heidi Leikvoll ved klinikk for Lunge- og arbeidsmedisin ved St. Olavs Hospital i Trondheim er med på å ansette turnusleger. Her ansettes kandidatene uavhengig av lærested.

— Imidlertid er det ugunstig for kandidaten om vedkommende ikke har erfaring fra lønnet arbeid som praktiserende medisinstudent på et sykehus i Norge. Det er viktig at legene kjenner det norske helsevesenet, sier Leikvoll.

Slik erfaring er heller ikke innlemmet i den norske legeutdanningen, men må ordnes av studenten selv.

Professor og Visedekan for medisinutdanning Arne Tjølsen ved det medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB tror leger utdannet i utlandet stiller sterkt på det norske arbeidsmarkedet.

— I Norge har det lenge vært vanlig at praktiserende leger har utdanning fra andre land. Tidligere erfaringer har vært gode, forteller Tjølsen.

Tallene fra Helsedirektoratets statusrapport våren 2015 viser at omtrent 54 prosent av de tilsatte norske turnuslegene etter søknadsrunden høsten 2014 hadde utdanning fra Norge. Omtrent 46 prosent av de norske tilsatte hadde utdanning fra et annet land.

Ny turnusordning

Likevel har Tjølsen lagt merke til at arbeidserfaring fra Norge har blitt viktigere for leger som søker turnusplass. Helse- og omsorgsdepartementet vedtok i 2012 nye forskrifter som regulerer turnusordningen for leger.

— Den nye ordningen innebærer at turnus ikke er påkrevd for å få autorisasjon som lege. Dette skyldes at Norge skal ha like regler som andre EU-land. Men for at en lege skal kunne spesialisere seg må vedkommende likevel ha gjennomført turnus, så i praksis søker alle nyutdannede leger på stillingene, forklarer Tjølsen.

Den nye ordningen har ført med seg kutt i antall turnusplasser, og konkurransen er derfor stor. De nyutdannede må nå søke på plassene som formelle jobbsøkende, direkte til sykehusene.

— Før stilte alle likt. Nordmenn utdannet både i Norge og i utlandet, samt utenlandske leger med autorisasjon. Nå kan sykehusene forskjellsbehandle søkerne, sier Tjølsen.

Da kan det være viktig å kunne vise til erfaring som arbeidsgiverne ser etter, og da gjerne arbeidserfaring fra norske sykehus kan være viktig.

Språkutfordringer og store avstander

Erfaring fra norsk helsevesen er attraktivt av flere grunner. Ifølge Tjølsen kan det være en ulempe å kun ha hatt kontakt med pasienter i andre land.

— Praksis fra for eksempel Ungarn får en noe lavere verdi. Språkbarrieren kan føre til mindre pasientkontakt og sannsynligvis dårligere kvalitet på denne, hevder Tjølsen.

I tillegg får studentene kun erfaring med det ungarske helsesystemet, som er nokså ulikt det norske. En viktig forskjell mellom Norge og andre land er det desentraliserte samfunnet vårt.

— Fokuset på lokale helsetjenester og allmennmedisin er derfor større på de norske medisinstudiene. De store avstandene i Norge krever at medisinske problemer håndteres annerledes, utdyper Tjølsen.

Johannessen bekrefter at språket kan være en utfordring i interaksjon med pasienter i Ungarn, som ofte er eldre mennesker.

— Ingen snakker engelsk, og ungarsk er vanskelig å lære. Det er et helt annerledes språk, sier hun.

Stiller sterkt

Helsedirektoratets rapport viser at fordelingen av tilsatte turnusleger virker noe skjevere når man tar med antall søkere i beregningen. 15 prosentpoeng flere norske søkere med utdanning fra Norge fikk turnusplass enn nordmenn med utdanning fra et annet EØS-land.

Arbeidslivsansvarlig Ida Tylleskär i Norsk medisinstudentforening mener likevel at norske leger utdannet i andre land stiller sterkt, og ikke systematisk svakere enn legene utdannet i Norge.

— Helseforetakene ansetter den beste kandidaten på bakgrunn av egendefinerte ansettelseskriterier. Utdanningssted er ikke et ansettelseskriterium. Trolig spiller andre faktorer inn, som språk og erfaring, forklarer Tylleskär.

Hun sier at erfaring likevel kan knyttes til lærested. For eksempel ved at leger med utdanning fra Norge kan ha fått flere muligheter til å opparbeide seg forskningserfaring. Alle de medisinske fakultetene i Norge tilbyr forskerlinjeprogram.

— I tillegg vil kanskje studenter ved norske medisinstudier ha større mulighet til å skaffe seg betalt erfaring som lege i Norge fordi de har mulighet til å jobbe i semestrene, sier Tylleskär.

Ifølge Tylleskär er betalt erfaring som lege et tungtveiende kriterium i helseforetakenes vurdering av søkerne, fordi kandidater med slik erfaring har hatt et selvstendig ansvar i jobben.

— Mange norske legestudenter i andre EØS-land får imidlertid gjennomføre sin obligatoriske, ulønnede praksis i Norge under studietiden, forteller Tylleskär.

Feilaktig bilde

Bare 25 prosent av norske søkere med utdanning fra et land utenfor EØS ble tilsatt som turnusleger etter søknadsrunden høsten 2014, mot 84 prosent av nordmenn med utdanning fra Norge. I førstnevnte kategori var søkergruppen betydelig mindre, med kun 20 søkere, som kan gi et feilaktig bilde av situasjonen. Flere andre forklaringer kan også trekkes fram.

— Fem av de 20 søkerne ble ansatt. Av de 15 som ikke fikk plass var 13 ferdigutdannet før 2011 og kan derfor ha blitt ansett for å være overkvalifisert til en turnusstilling, sier Tylleskär.

En eventuell skjevhet kan også være knyttet til problematikk rundt autorisasjon.

— I motsetning til leger utdannet innenfor EØS må en faglig vurdering av utdanningen gjennomføres før leger utdannet utenfor EØS får autorisasjon. Å ansette en turnuskandidat som ikke har sin autorisasjon klar vil være en risiko for arbeidsgiveren, forklarer Tylleskär.

— Ungarn gav meg sjansen

Masoumi og Johannessen mener den harde disiplinen på det ungarske universitetet gjør dem hardhudet, og at dette vil være en fordel i arbeidslivet.

— Studiet har styrket troen på meg selv og hva jeg kan få til, utdyper Johannessen.

Hun er takknemlig for mulighetene studiene i Pécs gir henne.

— Det er lege jeg vil bli. Ungarn gav meg sjansen, sier Johannessen.

Heller ikke Masoumi er i tvil om at studier i Pécs til slutt var det riktige valget. Etter ett år med medisin på universitetet reiste han bort en periode, men kom tilbake og startet på tannlegeutdanningen.

— Drømmen min er å bli tannkirurg. Jeg lærer noe nytt hver dag, avslutter Masoumi.