Utvekslingstrøbbel ved NTNU

– Jeg ble fortalt at utvekslingen skulle gå greit. Det viste seg at det gjorde det ikke, sier Anniken Stabbetorp.

Hun tar en bachelor i Europastudier ved NTNU, og begynte planleggingen tidlig. Hun føler hun har fått lite støtte fra NTNU.

– Jeg valgte en løsning litt utenfor boksen, ved å dra til et universitet NTNU i utgangspunktet ikke hadde avtale med, og ved å studere først vårsemesteret, og deretter høstsemesteret, sier hun.

Liten hjelp å få fra NTNU

Dette skulle vise seg å være vanskelig.

– Da jeg kom ned til Spania sa Erasmuskontoret i Salamanca at det var uaktuelt for meg å komme tilbake som Erasmusstudent etter sommeren. Dermed endte hun opp med å måtte betale 14.000 kroner i skolepenger for å få studere i høstsemesteret.

Stabbetorp fikk også mye problemer med godkjenning av fagene hun tar.

– Det viste seg at ingen av Europastudiefagene ble godkjent i Salamanca. Jeg vet heller ikke om jeg vil få godkjent fagene jeg har når jeg kommer hjem, selv om de er forhåndsgodkjent av NTNU.

Dermed kan hun ende opp med å måtte ta et ekstra semester når hun kommer hjem for å få godkjent bacheloren.

– Jeg har måttet mase utrolig mye. Jeg vet om flere andre som har gitt opp utveksling fordi de ikke kommer noen vei i systemet. Det er kjipt hvis det bare er vi som roper høyest som kommer oss ut.

Én av fire reiser ikke

Seksjonssjef Hilde Skeie ved Internasjonal seksjon forstår at studentene er frustrert. Hun mener dette er fakultetene, instituttene og studieprogrammene sin utfordring.

— Studentene vet ikke hvor de skal gå. Studieprogrammene burde ha en person som er ansvarlig for å ta imot og hjelpe studentene på det programmet, og som kan ha ansvar for å gå til fagmiljøet. Vedkommende bør vite så mye at studentene slipper å bli sendt videre, sier hun.

Hun forteller at i fjor endte 25 prosent av søkerne opp med å ikke reise. Det synes hun er for mye.

– Det er tragisk hvis det at de kastes rundt i systemet stopper folk fra å dra.

Dårlig kommunikasjon

Én av dem som har følt seg som kasteball er Anne-Marte Teigmo. Hun kom hjem fra sitt utvekslingsår i Granada i sommer, og har opplevd frustrasjonen ved ettergodkjenning av fag.

– Problemet er at ting tar lang tid. Instituttet brukte en måned på å godkjenne fagene mine. I mellomtiden måtte jeg melde meg opp i eksamen i alle fagene, i tilfelle de ikke ble godkjent.

Hun forteller at det i ettertid viste det seg at godkjenningen hadde vært klar i nesten to uker, uten at det var gitt beskjed.

– Det virker som det er helt vanlig med dårlig kommunikasjon mellom fakultet og institutt, sier Teigmo.

Jobber for å forbedre seg

Anne Marit Skancke, rådgiver i studieseksjonen ved HF, sier det i noen tilfeller tar lenger tid å få ettergodkjent fag, men at Teigmos historie er et unntak.

– Det er en glipp. Det er veldig beklagelig, sånt skal ikke skje, sier Skancke.

Hun synes tallene Internasjonal seksjon viser til virker høye.

— Det er beklagelig hvis disse tallene stemmer, men det er viktig å sikre at det de tar er universitetsutdanning og at det holder høyt nok nivå.

Hun sier fakultetet jobber for å forbedre seg.

— De siste tre årene har vi hatt mye mer fokus på utveksling gjennom orienteringsmøter hver høst og vår, avtaler med utenlandske læresteder, semesterpakker og studieveiledning flere ganger i uka. Vi forsøker så godt vi kan, men hvis kommunikasjonen mellom fakultet og institutt er dårlig, er det noe vi må se på, sier hun.