– Våre dyktigste bidrar ikke i verdiskapningen

– En studieavgift vil føre til mer gjennomtenkte studievalg, fordi mer står på spill. Det vil gi raskere progresjon i studiene, og det er kjempebra for samfunnet, sier professor i samfunnsøkonomi Torberg Falch ved NTNU.

Han utdyper:

– Når mange studenter bruker ekstra lang tid på studiene er det uheldig. Dette er de dyktigste individene vi har i samfunnet, og de bidrar ikke til verdiskapningen.

Han mener studentene som er uenige ikke ser det samfunnsøkonomiske helhetsbildet.

– Alt som er relevant for samfunnet som helhet inngår ikke nødvendigvis i den enkelte students vurderinger. Utdanning er dyrt for samfunnet, men studentene betrakter det som gratis, sier Falch.

– Gratisprinsippet en feilslutning

– Det er åpenbare gevinster for den enkelte i det å studere, og for enkelte utdanninger er det helt klart urimelig at staten bærer alle kostnadene, som legeutdanningen, der man vil tjene svært godt når man er ferdigstudert, sier Falch.

Samtidig understreker han at han mener det er prinsipielt riktig med studieavgift på all høyere utdanning.

– Mange tror at prinsippet om gratis utdanning er viktig for at alle grupper skal ta høyere utdanning, men det er feil, hevder Falch.

Han viser til at den sosiale rekrutteringen til høyere utdanning er skjev på tross av like muligheter.

– Tre av fire med masterutdannede foreldre har studiekompetanse fem år etter avsluttet grunnskole. Når begge foreldrene kun har grunnskoleutdanning er det bare en av fire som oppnår studiekompetanse. Gratis høyere utdanning er i praksis en støtte fra dem med lite utdanning til dem med høy utdanning, sier Falch.

Han tror en studieavgift kan bidra til å utjevne forskjeller, ved å omfordele midlene til dem som ikke tar høyere utdanning.

Enklere kår etter endt studietid

– Men vil ikke dette bidra til skjevere rekruttering til høyere utdanning?

– Det vil ikke ha større betydning hva slags bakgrunn man har enn det som er tilfellet i dag. Studenter vil fortsatt være en svært privilegert gruppe. Alle kan fortsatt ta høyere utdanning, men studentene vil etter endt utdanning ha en litt svakere økonomisk fremtid.

– Så studentøkonomien fra dag til dag vil forbli uendret?

– Ja, studentøkonomien vil forbli uendret, det som blir annerledes er studielånet du sitter igjen med i etterkant.

– Men forslaget vil vel dermed minske motivasjonen i befolkningen til å ta høyere utdanning?

– Ja, men det er de minst attraktive studiene som vil rammes. Studier man betrakter som spesielt viktige for samfunnet, for eksempel lærerutdanning, kan man gi fritak for studieavgift. For dagens attraktive studier er det lang kø for å komme inn, så antall studenter vil ikke reduseres, tror Falch.

NSO uenig på samtlige punkter

– Jeg er uenig i at studieavgifter nødvendigvis vil gi raskere progresjon. Det vil snarere kunne føre til høyere frafall og flere forsinkelser, fordi mange studenter vil måtte jobbe mer eller droppe ut av studiene av økonomiske årsaker, sier leder Anne Karine Nymoen for Norsk studentorganisasjon (NSO).

Hun påpeker at også de som tar høyere utdannelse bidrar ved å betale skatt når de er ferdigutdannet.

– Dessuten tjener hele samfunnet på at vi har nok leger, sykepleiere, ingeniører og andre med høyere utdanning som kan skape vekst og verdiskaping, sier Nymoen.

Hun mener Falch tar for gitt at de med høy utdannelse får høy lønn når de går ut i arbeidslivet, uten at dette nødvendigvis er tilfellet.

– Norge er et av de landene hvor det er lavest avkastning på å ta høyere utdanning. Studentene tar en stor personlig risiko ved å ta høyere utdanning, går glipp av flere år med arbeidsinntekt, og mister også flere år med pensjonsopptjening,

Selv om mange studerer utover normert tid, tror hun ikke studieavgift er løsningen.

– Svært mange studenter gir oss tilbakemeldinger på at de trenger mer veiledning og oppfølging for å lykkes i studiene. I stedet for å øke den økonomiske belastningen på studentene, bør vi fokusere på å ivareta intensjonene i kvalitetsreformen, sier Nymoen.

LES OGSÅ: Ønsker debatten velkommen.